Chapter IX: Part 9
++Elpes arn in Inde riche. 480
on bodi borlic berges ilike.
he to{}gaddre gon o wolde
so sep ðat cumen ut of folde.
[&] behinden. he hem sampnen.
ðanne he sulen oðre strenen. 485
Oc he arn so kolde of kinde.
ðat no golsipe is hem minde.
til he noten of a gres.
ðe name is mandragores.
Siðen he bigeten on. 490
[&] two ger he ðer{}mide gon.
ðog he ðre hundred ger.
on werlde more ¶¶ wuneden her. |
bigeten he neuermor non. [f. 9r
so kold is hem siðen blod [&] bon. 495
ðanne ge sal hire kindles beren.
In water ge sal stonden.
In wat{er} to mid side.
ðat wanne hire harde tide.
ðat ge ne falle niðer nogt. 500
ðat is most in hire ðogt.
For he ne hauen no lið.
ðat he mugen risen wið.
Hu he resteð him ðis der.
ðanne he walkeð wide. 505
herkne wu it telleð her.
for he is al unride.
A tre he sekeð to fuligewis.
ðat is strong [&] stedefast is.
[&] leneð him trostl[i]ke ðer{}bi. 510
ðanne he is of walke weri.
ðe hunte haueð biholden ðis.
ðe hi{m} wille swiken.
wor his beste wune is.
to don hise willen. 515
Sageð ðis tre [&] under set.
o ðe wise ðat he mai bet.
[&] hileð it wel ðat he it nes war
ðanne he makeð ðer{}to char.
him seluen sit olon bihalt. 520
weðer his gin him out biwalt.
ðanne cumeð ðis elp unride.
[&] leneð him up on his side.
slepeð bi ðe tre in ðe sadue.
[&] fallen boden so to{}gaddre. 525
gef ðer is noman ðanne he falleð.
he remeð [&] helpe calleð.
remeð reufulike on his wise.
hopeð he sal ðurg helpe `ri´sen.
ðanne cumeð ðer on gangande. 530
hopeð he sal him don ut standen.
Fikeð [&] fondeð al his migt.
ne mai he it forðen no wigt.
Ne canne ðan no{n} oðer.
`oc´ remeð mid his broðer. 535
manie [&] mikle cume ðer `se´cande.
wenen him on stalle maken.
oc for ðe helpe of hem alle.
ne mai he cumen so on stalle.
ðanne remen he alle a rem. 540
so hornes blast. oðer belles drem.
For here mikle remi{n}g.
rennande cumeð a gungling.
raðe to him luteð.
his snute him under puteð. 545
[&] mitte helpe of hem alle.
ðis elp he reisen on stalle.
[&] tus | atbrested ðis huntes breid. [f. 9v
oðe wise ðat ic haue gu seid.
[Linenotes:
521. _biwarlt_ MS. || 529. _risen_] _sisen_ MS., _ri_ in
margin. || 535. _oc_] _o_ MS., _oc_ in margin. ||
536. _sacande_ MS., _se_ in margin.]
[Headnote: Parvulus Natus Est Nobis]
+significac{i}o.+ 550
++Ðus fel adam ðurg a tre.
vre firste fader ðat fele we.
Mo[.y]ses wulde him reisen.
migte it no wigt forðen.
After him p{ro}phetes alle. 555
migte her non him maken on stalle.
on stalle iseie. ðer he er stod.
to hauen heuenriche god.
He suggeden [&] sorgeden. [&] weren i{n} ðogt.
wu he migten him helpen ovt. 560
ðo remeden he alle onder steuene.
alle hege up to ðe heuene.
for here care. [&] here calling.
hem cam to c{ri}st heuen king.
he ðe is ai in heuene mikel. 565
wurð her man [&] tus was litel.
drowing ðolede in ure manhede
[&] tus adam `he´ under{}gede.
reisede him up [&] `al´ man{}kin.
ðat was fallen to helle dim. 570
[Linenotes:
552. _firste_] _fir_ on an erasure. || 567. _him_ in margin
MS. || 568. _he_ added in margin MS. || 569. _al_ added in
margin MS.]
+Natura turturis.+
++In boke is ðe turtres lif . writen o rime
wu lagelike . ge holdeð luue al hire lif time.
gef ge ones make haueð . fro him ne wile ge siðen.
muneð wimmen hire lif . ic it wile gu reden. 575
bi hire make ge sit onigt . o dei ge goð [&] flegeð.
wo so seit he sundren ovt . i seie ðat he legeð.
Oc if hire make were ded [&] ge widue wore.
ðanne flegeð ge one [&] fareð . non oðer wile ge more.
buten óne goð . [&] one sit. 580
[&] hire olde luue abit.
In h{er}te haueð hi{m} nigt [&] dai.
so he were oliue ai.
+Significac{i}o.+
++List ilk le{f}ful man her to . [&] herof ofte reche. 585
vre sowle atte kirke dure . ches hire c{ri}st to meche.
he is ure soule spuse luue we him wið migte.
[&] wende we neure fro hi{m}{}ward . be dai ne be nigte.
ðog he be fro ure sigte faren be we him alle trewe.
no{n} oðer louerd ne leue we . ne non | luue newe. [f. 10r 590
leue we ðat he liueð ai up on heuen{}riche.
[&] ðeðen he sal cumen eft . [&] ben us alle briche.
for to demen alle men . oc nout on geuelike.
hise loðe men sulen to helle faren . hise leue to his riche.
[Linenotes:
585. _lesful_ MS. || 593. _to demen_ on an erasure.]
+Natura pantere.+ 595
++Panter is an wilde der.
Is non fairere on werlde her.
he is blac so bro of qual.
mið wite spottes sawen al.
wit [&] trendled als a wel. 600
[&] `itt´ bicumeð him swiðe wel.
wor so he wuneð ðis panter.
he fedeð him al mid oðer der.
of ðo ðe he wile he nimeð ðe cul.
[&] fet him wel til he is ful. 605
In his hole siðen stille.
ðre dages he slepen wille.
ðan after ðe ðridde dai.
he riseð [&] remeð lude so he mai.
ut of his ðrote cumeð asmel. 610
mid his rem forð oueral.
ðat ouer{}cumeð haliweie.
wið swetnesse. [ic] it gu seie
[&] al ðat eure smelleð swete.
be it drie be it wete. 615
For ðe swetnesse off his onde.
wor so he walkeð o londe.
wor so he walked. er wor so he wuneð.
Ilk der ðe him hereð to him cumeð.
[&] folegeð him up one ðe wold. 620
for ðe swetnesse ðe ic gu haue told.
ðe dragunes one ne stiren nout.
wiles te pant{er} remeð ogt.
oc daren stille in here pit.
als so he weren of dede offrigt. 625
[Linenotes:
601. _itt_ added in margin. || 619. Before _to him_, _to him_
deleted MS.]
+Significac{i}o.+
++Crist is tokned ðurg ðis der.
wos kinde we hauen told gu her.
for he is faier, ouer alle men.
so euen sterre o`uer´ erðe fen. 630
ful `wel´ he taunede his luue to man.
wan he ðurg `holi´ spel him wan.
[&] longe he lai her i{n} an hole.
wel him dat he it wulde ðolen.
ðre daies slep he al on on. 635
ðanne he ded was in blod [&] bon.
vp he ros [&] rémede i{}wis.
of helle pine of heuene blis.
[&] steg to heuene vue{m}est.
ðer wuneð wið | fader [&] holi gast. [f. 10v 640
Amonges men a swete [s]mel.
he let her of his holi spel.
wor{}ðurg we mugen folgen him.
i{n}{}to his godcundnesse fin.
[&] ðat wirm ure wiðerwine. 645
wor so of godes word if dine.
ne dar he stiren. ne noman deren.
ðer wile he lage [&] luue beren.
[Linenotes:
630. _ouer_] _uer_ in margin MS. || 631. _wel_ in margin MS.
|| 632. _holi_ in margin MS. || 637. _i wis_] _in wif_ MS. ||
639. _vuenest_ MS. || 640. [&] _holi gast_ on an erasure.]
+Nature columbe. [&] signific{acio}.+
++Ðe culuer haueð costes gode. 650
alle wes ogen to hauen in mode.
seuene costes in hire kinde.
alle it ogen to ben us minde.
ge ne haueð in hire no{n} galle.
simple [&] softe be we alle. 655
ge ne liueð nogt bi lagt.
Ilc robbinge do we of {h}ac.
ðe wirm ge leteð [&] liueð bi ðe sed.
of cristes lore we haue ned.
wið oðre briddes ge doð as moder. 660
so og ur ilk to don wið oðer.
woning [&] groning if{}lic hire song.
bimene we us. we hauen don wrong.
In wat{er} ge is wis of heuekes come.
[&] we in boke wið deules nome. 665
In hole of ston ge makeð hire nest.
In cristes milce ure hope is best.
[Linenotes:
656. _bilagt_ MS. || 657. _hac_] _bac_ MS. || 661. Before
_ilk_ a letter erased: _l_ corr. out of _h_.]
XXII. GENESIS AND EXODUS
[[MS description from Notes volume:
"Corpus Christi College, Cambridge, 444, former mark R 11; on vellum, 186 × 116 mm., in one hand of the end of thirteenth or of the beginning of the fourteenth century."]]
JOSEPH AND HIS BRETHREN
xii. ger or ysaac was dead. [f. 37v
Jacobes sunes deden un{}red.
++FOr sextene ger ioseph was old.
Q{u}ane he was in{}to egipte sold.
He was iacobes gunkeste sune. 5
Brictest of was{tm}e and of witt{er} wune.
If he sag hise breðere mis{}faren.
His fader he it gan vn{}hillen [&] baren.
He wulde ðat he sulde hem ten.
ðat he wel ðewed sulde ben. 10
for{}ði wexem wið [him] gret nið.
And hate for it in ille lið.
ðo wex her hertes niðful [&] bold.
Q{u}anne he hem adde is dremes told.
ðat is handful stod rigt up soren. 15
And here it leigen alle he{m} bi{}foren.
And sunne [&] mone [&] sterres .xi^e.
Wurðeden hi{m} wið frigti luue.
ðo seide his fader hu mai ðis sen.
ðat ðu salt ðus wurðed ben. 20
ðat ðine breðere and ic [&] she.
ðat ðe bar sulen luten ðe. |
ðus he chidden hem bi{}twen. [f. 38r
ðoge ðhogte iacob siðe it sulde ben.
Hise breðere kepten at sichem. 25
Hirdnesse [&] iacob to sen hem.
sente ioseph to dalen ebron.
And he was redi his wil to don.
Jn sichem feld ne fond e he{m} nogt.
Jn dotaym he fond hem sogt. 30
He knewen hi{m} fro feren kumen.
Hate hem on ros i{n} herte numen.
Swilc nið [&] hate ros hem on.
He redden alle him for{}to slon.
Nai q{u}ad ruben slo we hi{m} nogt. 35
Oðer sinne may ben wrogt.
Q{u}at so him drempte ðor q{u}iles he slep.
Jn ðis {c}isternesse old and dep.
Get wurð e worpen naked and cold.
Q{u}at{}so his dremes owen a{}wold. 40
ðis dede was don wid herte sor.
Ne wulde ruben nogt drechen ðor.
He gede and sogte an oðer stede.
His erue i{n} bettre lewse he dede.
Vdas dor q{u}iles gaf hem red. 45
ðat was fulfilt of derne sped.
fro galaad men wið chafare
Sag he ðor kumen wid spices ware. |
To{}warde egipte he gunne ten. [f. 38v
Judas tagte hu it sulde ben. 50
Joseph solde ðe breðere ten.
for .xxx. plates to ðe chapmen.
Get wast bettre he ðus was sold.
dan he ðor storue i{n} here wold.
[Linenotes:
6. _waspene_ MS. || 29. _fonde_ MS. || 38. _ðisterness_ MS.
|| 39. _wurðe_ MS.]
++Ðan r{u}ben cam ðider a{}gen. 55
to ðat cist{er}nesse he ran to sen.
He missed joseph and ðhogte swem.
Wende him slagen set up an rem.
Nile he blinnen swilc sorwe h{im} cliued.
Til him he sweren ðat he liued. 60
ðo nomen he ðe childes srud.
ðe iacob hadde madim i{n} prud.
Jn kides blod he wenten it.
ðo was ðor{}on an rewli lit.
Sondere men he it leiden on. 65
And senten it iacob i{n}{}to ebron.
And shewed it hi{m}. and boden hi{m} sen.
Jf his childes wede it migte ben.
Senten him bode he funden it.
ðo iacob sag dat sori writ. 70
He gret and seide ðat wilde der.
Hauen min sune swolgen her.
His cloðes rent in haigre srid.
Long grot and sorge is hi{m} bi{}tid. |
His sunes comen him to sen. [f. 39r 75
And hertedin him if it migte ben.
Nai nai q{u}at he helped it nogt.
Mai non herti{n}g on me ben wrogt.
ic sal ligten till helle dale.
And groten ðor min sunes bale. 80
ðor was in helle a sundri stede
Wor ðe seli folc reste dede.
ðor he stunden til helpe cam.
Til i{es}u crist fro ðeden he{m} nam.
ðe chapmen skinden here fare. 85
Jn{}to egipte ledden ðat ware.
Wið putifar ðe kinges stiward.
He maden swiðe bigetel forward.
So michel fe ðor is hem told.
He hauen him bogt he hauen sold. 90
. . . . . .
[Linenotes:
59. _him_] _he_ MS. || 84. _hem_] _he_ MS. || 90. _hauen_]
_a_ corr. out of _e_ MS.]
++Pvtifar trewið hise wiwes tale [f. 40r
And haued dempt iosep to bale.
He bad ben sperd [him] fast[e] dun.
And holden harde i{n} prisun.
An litel stund q{u}ile he was ðer. 95
So gan him luuen ðe p{ri}suner.
And hi{m} de chartre haueð bi{}tagt.
Wið ðo p{ri}sunes to liuen i{n} hagt.
Or for misdede or for on sagen.
ðor woren to ðat p{ri}sun dragen. 100
On ðat ðe kinges kuppe bed. .¶¶.
And on ðe made ðe kinges bred.
Hem drempte dremes boðen onigt.
And he wurðen swiðe sore o{}frigt.
Joseph hem seruede ðor on{}sel. 105
At here drink and at here mel.
He herde hem m{ur}nen. he freinde for q{u}at.
Harde dremes ogen awold ðat.
ðo seide he to ðe butuler.
Tel me ðin drem mi broðer her. | 110
Q{u}eðer so it wurðe softe or strong. [f. 40v
ðe reching wurð on god bi{}long.
[Linenote:
107. _he hem freinde_ MS.]
++Me drempte ic stod at a win{}tre. ¶¶
ðat adde waxen buges ðre.
Orest it blomede and siðen bar. 115
ðe beries ripe wurð ic war.
ðe kinges [cuppe] ic hadde on hond.
ðe beries ðor{}inne me ðhugte ic wrong.
And bar it drinken to pharaon.
Me drempte als ic was wune to don. 120
++Good is q{u}að Joseph to dremen of win.
heilnesse an blisse is ðer{}in.
ðre daies ben get for{}to cumen.
ðu salt ben ut of p{ri}sun numen.
And on ðin offiz set agen. 125
Of me ðu ðhenke ðan it sal ben.
Bed min herdne to pharaon.
ða ic ut of p{ri}sun wurðe don.
for ic am stolen of kinde lond.
And her wrigteleslike holden i{n} bond. 130
++Quað ðis bred{}wrigte liðeð nu me. ¶¶
me drempte ic bar bread lepes ðre.
And ðor{}in bread and oðer meten.
Q{u}ilke ben wune ðe kinges to eten.
And fugeles hauen ðor{}on lagt. 135
ðor{}fore ic am i{n} sorge and hagt. |
for ic ne migte me nogt weren. [f. 41r
Ne ðat mete fro hem beren.
++Me wore leuere q{u}ad Joseph. ¶¶
Of eddi dremes rechen swep. 140
ðu salt after ðe ðridde dei.
ben do on rode weila{}wei.
And fugeles sulen ði fleis to{}teren.
ðat sal non agte mugen ðe weren.
Soð wurð so ioseph seide ðat. 145
ðis buteler joseph sone for{}gat.
Two ger siðen was joseph sperd.
ðor in p{ri}sun wið{}uten erd.
++Ðo drempte pharaon king a drem. No^t
ðat he stod bi ðe flodes strem. 150
And ðeden ut{}comen .vii. neet.
Eu{er}ilc wel swiðe fet and gret.
And .vii. lene after ðo.
ðe deden ðe .vii. fette wo.
ðe lene hauen ðe fette freten. 155
ðis drem ne mai ðe king for{}geten.
An oðer drem cam hi{m} bi{}foren.
.vii. eares wexen fette of coren.
On an busk ranc and wel tidi.
And .vii. lene rigt ðor{}bi. 160
Welkede and smale [&] drugte numen.
ðe ranc he hauen ðo ou{er}{}cumen. |
To{}samen it smiten and on a stund. [f. 41v
ðe fette ðrist hem to ðo grund.
ðe king abraid and woc in ðhogt. 165
ðes dremes swep ne wot he nogt.
Ne was non so wis man i{n} al his lond.
ðe kude vn{}don ðis dremes bond.
ðo him bi{}ðhogte ðat buteler.
Of ðat him drempte in p{ri}sun ðer. 170
And of ioseph in ðe prisun.
And he it tolde ðe king pharaun.
Joseph was sone i{n} prisun ðo {s}ogt.
And shauen [&] clad [&] to hi{m} brogt.
ðe king hi{m} bad ben hardi [&] bold. 175
Jf he can rechen ðis dremes wold.
He told him q{u}at him drempte o nigt.
And iosep rechede his drem wel rigt.
ðis two dremes boðen ben on.
God wile ðe tawnen king pharaon. 180
ðo .vij. ger ben get to cumen.
Jn al fulsum hed sulen it ben numen.
And .vij. oðere sulen after ben.
Sori and nedful men sulen is sen.
Al ðat ðise first .vii. maken. 185
Sulen ðis oðere vii. rospen [&] raken.
Jc rede ðe king nu her bi{}foren.
To maken laðes and gadere{n} coren. |
ðat ðin folc ne wurð vnder{}numen. [f. 42r
Q{u}an ðo hungri gere ben forð{}cumen. 190
King pharaon listnede hise red.
ðat wurð him siðen seli sped.
He bi{}tagte iosep his ring.
And his bege of gold for wurðing.
And bad him al his lond bi{}sen. 195
And under him hegest for{}to ben.
And bad him welden in his hond.
His folc and agte [&] al his lond.
ðo was vnder him ðanne putifar.
And his wif ðat hem so to{}bar. 200
Josep to wiue his dowter nam.
Oðer is nu {ð}an ear bi{}cam.
And ghe ðer him two childer bar.
Or men wurð of ðat hunger war.
first manassen and effraym. 205
He luueden god he geld it hem.
ðe .vii. fulsu{m} geres faren.
Josep cuðe him bi{}foren waren.
ðan coren wantede in oðer lond.
ðo [was] ynug vnder his hond. 210
[Linenotes:
173. _ðo sogt_] _ðohogt_ MS. || 202. _ðan_] {q}u{an} MS.]
++Hvnger wex in lond chanaan.
And his .x. sunes iacob for{}ðan.
Sente in to egipt to bringen coren.
He bilef at hom ðe was gungest boren. |
ðe .x. comen for nede sogt. [f. 42v 215
To josep and he ne knewen hi{m} nogt.
And ðog he lutten him frigtilike.
Anð seiden to him mildelike.
We ben sondes for nede driuen.
To bigen coren ðor{}bi to liuen. 220
Josep hem knew al in his ðhogt
Als he let he knew hem nogt. ¶¶
Jt semet wel ðat ge spies ben.
And in to ðis lond cumen to sen.
And cume ge for non oðer ðing. 225
but for to spien ur lord ðe king.
Nai he seiden eu{er}ilc on.
Spies were we neu{er} non.
Oc alle we ben on faderes sunen.
For hunger doðes hider cumen. 230
Oc nu ic wot ge spies ben.
for bi gure bering men mai it sen.
Hu sulde on man poure for{}geten.
swilke and so manige sunes bigeten.
for seldu{m} bi{}tid self ani king{e}. 235
swilc men to sen of hise ofspring{e}.
[Linenotes:
233. _Hu suld sulde onman_ MS. || 244. _gure_] _pore_ MS.]
++A lou{er}d merci get is ðor on.
migt he nogt fro his fader gon.
He is gungest hoten beniamin.
for we ben alle of ebrisse kin. | 240
Nu bi ðe feið ic og to king pharaon. [f. 43r
sule ge nogt alle eðen gon.
Til ge me bringen beniamin.
ða gungeste broðer of {gu}re kin.
For ðo was josep sore for{}dred. 245
ðat he wore oc ðhurg hem for{}red.
He dede hem binden and leden dun.
And speren faste in his prisun.
ðe ðridde dai he let hem gon.
Al but ðe ton broðer symeon. 250
ðis symeon bi{}lef ðor in bond.
To wedde under josepes hond.
ðes oðere breðere sone on{}on.
Token leue and wenten hom.
And sone he weren ðeden went. 255
Wel sore he hauen hem bi{}ment.
And seiden hem ðan ðor bi{}twen.
Wrigtful we in sorwe ben.
for we sinigeden q{u}ilu{m} or
On hure broðer michil mor. 260
for we werneden him merci.
Nu drege we sorge al for{}ði.
Wende here non it on his mod.
Oc Josep al it under{}stod.
++Josepes men ðor q{u}iles deden. ¶¶ 265
Al{}so Josep hem adde beden. |
ðo breðere seckes hauen he filt. [f. 43v
And in eu{er}ilc ðe silu{er} pilt.
ðat ðor was paid for ðe coren.
And bunden ðe muðes ðor bi{}foren. 270
Oc ðe breðere ne wiste{n} it nogt.
Hu ðis dede wurðe wrogt.
Oc alle he weren ou{er}{}ðogt.
And hauen it so to iacob brogt
And tolden him so of here sped. 275
And al he it listnede i{n} frigtihed.
And q{u}an men ðo seckes ðor un{}bond
And in ðe coren ðo agtes fond.
Alle he woren ðann{e} sori ofrigt.
Jacob ðus him bi{}meneð o{}rigt. 280
Wel michil sorge is me bi{}cumen.
ðat min two childre ar{e}n me for{}nume{n}.
Of josep wot ic ending non.
And bondes ben leid on symeon.
Jf ge beniamin fro me don. 285
Dead and sorge me segeð on.
Ai sal beniamin wið me bi{}lewen.
ðor q{u}iles ic sal on werlde liuen.
ðo q{u}að iudas us sal ben hard
Jf we no holden him non forward 290
[Linenote:
279. _ðanno_ MS.]
++Wex derke ðis coren is gon.
Jacob eft bit hem faren agon. |
Oc he ne duren ðe weie cumen in [f. 44r
but ge wið us senden beniamin.
ðo q{u}að he q{u}an it is ned. 295
And [non] ne can no bettre red.
Bereð dat silu{er} hol agon.
ðat hem ðor{}of ne wante non.
And oðer siluer ðor bi{}foren.
for{}to bigen wið oðer coren. 300
fruit and spices of dere pris.
Bereð ðat man ðat is so wis.
God hunne him eðimod {u}s ben.
And sende me min childre agen.
ðo nomen he forð weie rigt. 305
Til he ben cumen i{n}{}to egypte ligt.
And q{u}anne Josep hem alle sag.
Kinde ðhogt i{n} his herte was.
He bad his stiward gerken is meten.
He seide he sulden wið him alle eten. 310
He ledde hem alle to Josepes biri.
Her non hadden ðo loten miri.
Lou{er}d he seiden ðo eu{er}ilc on.
Gur silu{er} is gu brogt a{}gon.
Jt was in ure seckes don. 315
Ne wiste ur non gilt ðor{}on.
Beð nu stille q{u}ad stiward
for ic nu haue min forward |
ðor cam ðat broðer symeon. [f. 44v
And kiste is breðere on and on. 320
Wel fagen he was of here come
for he was numen ðor to nome.
Jt was vndren time or more.
Om cam ðat riche lou{er}d ðore.
And al ðo briðere of frigti mod 325
fellen bi{}forn ðat lou{er}d{}is fot.
And bedden him riche p{re}sent.
ðat here fader hi[m] adde sent.
And he leuelike it under{}stod.
for alle he weren of kinde blod. 330
[Linenote:
303. _eði modes_ MS.]
++LJueð q{u}ad he ðat fader get.
ðat ðus manige sunes bi{}gat.
lou{er}d he seiden get he liueð.
Wot ic ðor non ðat he ne biueð.
And ðis is gunge beniamin. 335
Hider brogt after bode{}word ðin.
ðo josep sag him ðor bi{}foren.
Bi fader [&] moder broðer boren.
Him ou{er}{}wente his herte on{}on.
Kinde luue gan hi{m} ou{er}{}gon. 340
Sone he gede ut and stille he gret.
ðat al his wlite wurð teres wet.
After ðat grot he {w}eis is wliten.
And cam ðan in and bad he{m} eten. |
He dede hem wassen him bi{}foren. [f. 45r 345
And sette hem as he weren boren.
Get he ðhogte of his faderes wunes.
Hu he sette at ðe mete hise sunes.
Of euerilc sonde of eu{er}ilc win.
most and best he gaf beniamin. 350
Jn fulsu{m} hed he wurðen glaðe.
Josep ne ðoht ðor{}of no scaðe.
Oc it him likede swiðe wel.
And hem lerede and tagte wel.
And hu he sulden hem best leden. 355
Q{ua}ne he comen in vnkinde ðeden.
And al ðe bettre sule ge speden.
Jf ge wilen gu wið treweiðe leden.
Eft on morwen q{u}an it was dai
Or or ðe breðere ferden a{}wei. 360
Here seckes woren alle filt wið coren.
And ðe siluer ðor{}in bi{}foren.
And ðe seck ðat agte beniamin.
Josepes cuppe hid was ðor{}in.
And q{u}uan he weren ut tune went. 365
Josep haueð hem after sent.
ðis sonde hem ou{er}takeð raðe.
And bi{}calleð of harme and scaðe.
Vn seli men, q{u}at haue ge don.
Gret vn{}selðehe is gu cumen on. | 370
for is it nogt min lord for{}holen.
ða gure on haueð is cuppe stolen [f. 45v
ð[o] seiden ðe breðere sikerlike.
Vp q{u}am ðu it findes witterlike.
He slagen [be] and we agen driuen. 375
Jn{}to ðraldom eu{er}mor to liuen.
He gan hem ransaken on and on.
And fond it ðor sone a{}non.
And nam ðo breðere eu{er}ilk on.
And ledde hem sorful a{}gon. 380
And brogte hem bi{}for iosep.
Wid reweli lote and sorwe and wep.
ðo q{u}at iosep ne wiste ge nogt.
ðat ic am o wol witter ðogt.
Mai nogt longe me ben for{}holen. 385
Q{u}at{}so{}eu{er}e on londe wurð stolen.
Lou{er}d q{u}ad judas do wið me.
Q{u}at{}so ði wille on werlde be.
Wið{}ðan ðat ðu friðe beniamin
ic ledde ut on trewthe min. 390
ðat he sulde ef cumen a{}gen.
to hise fader and wið him ben.
ðo cam iosep swilc rewðe up{}on.
he dede halle ut ðe toðere gon.
And spac un{}eðes, so e gret. 395
ðat alle hise wlite wurð teres wet. |
Jc am iosep dredeð gu nogt. [f. 46r
for gure helðe or hider brogt.
Two ger ben nu ðat derke is cumen.
Get sulen .v. fulle ben numen. 400
ðat men ne sulen sowen ne sheren.
So sal drugte ðe feldes deren.
Rapeð gu to min fader a{}gen.
And seið him q{u}ilke min blisses ben.
And doð him to me cumen hider. 405
And ge and gure orf al to{}gider.
Of lewse god in lond gersen.
sulen ge sundri riche ben.
Eu{er}ilc he kiste. on ilc he gret.
Ilc here was of is teres wet. 410
[Linenotes:
343. _peis_ MS. || 345. _and him_ MS. || 392. _wið_ on
an erasure.]
++Sone it was king pharaon kid.
Hu ðis newe tiding wurð bi{}tid.
And he was bliðe in herte fagen.
ðat Josep wulde him ðider dragen.
for luue of Josep migte he timen. 415
He bad cartes and waines nimen.
And fechen wiues and childre and men.
And gaf hem ðor al lond gersen.
And het hem ðat he sulden hauen.
More and bet ðan he kude crauen. 420
Josep gaf ilc here twinne srud.
Beniamin most he made prud. |
fif weden best bar beniamin. [f. 46v
ðre hundred plates of silu{er} fin.
Al{}so fele oðre ðor til. 425
He bad ben in is faderes wil.
And .x. asses wið semes fest.
Of alle egiptes welðhe best.
Gaf he is breðere wið herte bliðe.
And bad hem rapen hem homward swiðe. 430
And he so deden wið herte fagen.
Toward here fader he gunen dragen.
And q{u}ane he comen him bi{}foren.
Ne wiste he nogt q{u}at he woren.
Lou{er}d he seiden israel. 435
Josep ðin sune greteð ðe wel.
And sendeð ðe bode ðat he liueð.
Al egipte in his wil cliueð.
Jacob a{}braid and trewed it nogt.
Til he sag al ðat welðe brogt. 440
Wel me q{u}að he wel is me wel.
ðat ic aue abiden ðus swil sel.
And ic sal to min sune fare.
And sen or ic of werlde chare.
Acob wente ut of lond chanaan. No^t 445
And of is kinde wel manie a man.
Josep wel faire him vnder{}stod.
And pharaon ðogte it ful good. |
for ðat he weren hirde men. [f. 47r
He bad hem ben in lond gersen. 450
Jacob was brogt bi{}foren ðe king.
for to geuen him his bliscing.
fader dere q{u}að pharaon.
hu fele ger be ðe on.
An hundred ger and .xxx. mo. 455
Haue ic her drogen i{n} werlde wo.
ðog ðinkeð me ðor{}offen fo.
ðog ic is haue drogen i{n} wo.
siðen ic gan on werlde ben.
Her vten erd man{}kin bi{}twen. 460
So ðinked eu{er}ilc wis[e] man.
ðe wot q{u}or{}of man kin bi{}gan.
And ðe of adames gilte muneð
ðat he her uten herdes wuneð.
[Linenote:
413. _herte_] _h_ corr. out of _b_. || 453. _derer_ MS. ||
467. _Him_] _He_ MS.]
++Pharaon bad him wurðen wel. 465
in softe reste and seli mel.
H{im} and hise sunes in reste dede.
Jn lond gersen on sundri stede
Siðen ðor was mad on scite.
ðe was yoten Ramese. 470
Jacob on liue wunede ðor
Jn reste fulle .xiiij. ger.
And god him let bi{}foren sen.
Q{u}ilc time hise ending sulde ben. |
He bad iosep hise leue sune. [f. 47v 475
On ðhing ðat off e wel mune.
ðat q{u}an it wurð mid him don.
He sulde him birien in ebron.
And witterlike he it aueð hi{m} seid.
ðe stede ðor abraham was leid. 480
So was him lif to wurðen leid.
Q{u}uor ali gast stille hadde seid.
Him and hise eldere. fer ear bi{}foren.
Q{u}uor iesu crist wulde ben boren.
And q{u}uor ben dead and q{u}uor ben grauen. 485
He dogt wið hem reste to hauen.
Josep swor him al{}so he bad.
And he ðor{}of wurð bliðe [&] glad.
Or ðan he wiste off werlde faren.
He bad hise kinde to him charen. 490
And seide q{u}at of him sulde ben.
Hali gast dede it him seen.
Jn clene ending and ali lif.
So he for{}let ðis werldes strif.
Osep dede hise lich faire geren. 495
Wassen and riche{}like smeren.
And spice{}like swete smaken.
And egipte folc him bi{}waken.
xl. nigtes and .xl. daiges.
swilc woren egipte lages. | 500
first .ix. nigt de liches beðen. [f. 48r
And smeren and winden and bi{}q{ue}ðen.
And waken is siðen .xl. nigt.
ðo men so deden ðe adden migt.
And ebrisse folc adden an kire. 505
Nogt sone deluen it wið yre.
Oc wassen it and kepen it rigt.
Wið{}vten smerles seuene. nigt.
And siden smered .xxx. daiges.
Cristene folc haueð oðer laiges. 510
He ben smered ðor q{u}iles he liuen.
Wið crisme and olie in trewðe geuen.
for trewðe and gode dedes mide.
ðon ben ðan al ðat wech dede.
Su{m} on. sum. ðre. su{m} .vii. nigt 515
Su{m} .xxx. sum .xii. moneð. rigt.
And Sum eu{er}ilc wurðen ger.
ðor q{u}iles ðat he wunen her.
don for ðe dede chirche{}gong.
elmesse gifte and messe song. 520
And ðat is on ðe weches stede.
Wel him mai ben dat wel it dede
Egipte folc aueð him waked.
xl. nigt and feste maked.
And hise sunes .xxx. daiges. 525
Jn clene lif and ali {l}aiges. |
So woren forð .x. wukes gon. [f. 48v
get adde jacob birigeles non.
And pharaon king cam bode bi{}foren.
ðat josep haueð his fader sworen. 530
And he it hi{m} gatte ðor he wel dede.
And bad hi{m} nimen hi{m} feres mide.
Wel wopnede men and wis of here.
dat noman hem bi weie deren.
ðat bere is led ðis folc is rad 535
he foren a{}buten bi adad.
ful seuene nigt he ðer abiden.
And bi{}meni{n}g for iacob deden.
So longe he hauen ðeðen numen.
To flu{m} iurdon ðat he ben cumen. 540
And ou{er} pharan til ebron.
ðor is ðat liche in biriele don.
And josep in to egipte went.
Wid al is folc ut wið him [s]ent.
[Linenotes:
476. _offe_ MS. || 526. _daiges_ MS. || 544. _ent_ with
a letter, apparently _w_, erased before it.]
++Hise breðere comen hi{m} ðanne to. 545
And gunnen him bi{}seken alle so.
vre fader he seiden or he was dead.
vs he ðis bodewurd seigen bead.
Hure sinne ðu hi{m} for{}giue.
Wið{}ðanne ðat we vnder ðe liuen. 550
Alle he fellen him ðor to fot.
To beðen meðe and bedden oc. |
And he it for{}gaf hem mildelike. [f. 49r
And luuede hem alle kinde{}like.
Osep an hundred ger was hold. ¶¶ 555
And his kin wexen manige{}fold.
He bad sibbe cumen him bi{}foren.
Or he was ut of werlde boren.
It sal q{u}að he ben soð bi{}foren.
ðat god hað ure eldere sworen. 560
He sal gu leden i{n} his hond.
Heðen to ðat hotene lond.
for godes luue get bid ic gu
Lested it ðanne hoteð it nu.
ðat mine bene ne be for{}loren. 565
Wið gu ben mine bones boren.
He it him gatten and wurð he dead.
God do ðe soule seli red.
Hise liche was spice{}like maked
And longe egipte{}like waked. 570
And ðo biried hem bi{}foren.
And siðen late of londe boren.
Hise oðre breðere on and on.
Woren ybiried at ebron.
An her endede to ful in wis. 575
ðe boc ðe is hoten genesis.
ðe moyses ðurg godes red
Wrot for lefful soules ned. |
God schilde hise sowle fro helle bale. [f. 49v
ðe made it ðus on engel tale. 580
And he ðat ðise lettres wrot.
God him helpe weli mot.
And berge is sowle fro sorge [&] grot.
Of helle pine cold [&] hot.
And alle men ðe it heren welin. 585
God leue hem i{n} his blisse spilen.
Among engeles [&] seli men.
Wið{}uten ende in reste ben.
And luue [&] pais us bi{}twen.
And god so graunte amen ameN. 590
[Linenotes:
553. _gaf_] _gaff_ in catch-word.]
[[The page break is shown as printed, at the end of line 552.]]
XXIII. KENTISH SERMONS
[[MS description from Notes volume:
"Laud Misc. 471, Bodleian Library; on vellum, 188 × 130 mm.: consists of two manuscripts bound together.... The second manuscript, of the end of the thirteenth century, begins at f. 92...."]]
[[Each sermon was printed in a single paragraph. They have been broken up for this e-text.]]
[Headnote: Obtulerunt Ei Munera]
+S{er}mo jn die epiphanie.+ [f. 128v¹
_++CVM natus esset ih{esus} i{n} betleem iude in dieb{us} herodis regis ecce magi ab oriente ueneru{n}t ierosolima{m} dicentes. Vbi e{st} qui natus est rex iudeor{um}._
¶¶ We redeth i þo holi godespelle of te dai ase ure louerd godalmichti {5} i{}bore was of ure lauedi sei{n}te Marie i þe cite of bethleem. þet si sterre was seauinge of his beringe. swo a{}pierede te þo þrie kinges of heþenesse. to{}janes þo sunne risindde. And al swo hi bi{}knewe [f. 128v²] his beringe bi þo sterre. swo hi nom{en} conseil be{}tuene hem þet hi wolden gon for to hyne an{}uri. and þet hi wolden offri {10} him· gold· and stor· and Mirre. And al swo hi hedden aparailed here offrendes swo kam si sterre þet yede to for hem in{}to ier{usa}l{e}m. Þere hi{}speke{n} to herodes and hym askede. wer was se king of gyus þet was i{}bore. And herodes i{}herde þet o king was i{}bore þet solde bi king of geus. swo was michel anud. and alle hise men. for þet he was {15} of{}dred for to liese his king{}riche of ier{usa}l{e}m. Þo dede he somoni alle þo wyse clerekes þet kuþe þe laghe and hem askede wer crist solde bien i{}bore. Hi answerden þet ine ier{usa}l{e}m. for hit was swo i{}seid and be{}hote hwile{m} bi þo profetes. And al{}swo herodes i{}herde þis. swo spac te þo þrie kinges. and hem seide. Goþ ha seide into {20} bethleem and sechez þet child. and wanne ye hit habbeth hi{}funde swo an{}uret hit. and efter þet cometh to me. and hic wille go and an{}uri hit. [f. 129r¹] Þet ne seide he nocht herodes for þet he hit wolde on uri{;} ac for þet he hit wolde slon. yef he hit michte finde. Þo kinges hem wenten and hi seghen þo sterre þet yede bi{}fore hem. {25} al{}wat hi{}kam over þo huse. war ure louerd was. and al swo hi hedden i{}fonden ure louerd{;} swo hin an urede. and him offrede hire offrendes. Gold. and. stor. and Mirre. Þo nicht efter þet aperede an ongel of heuene in here slepe ine metinge and hem seide and het. þet hi ne solde a{}yen wende be herodes. ac be an oþer weye wende into hire {30} londes.
¶¶ +L+ordinges and leuedis þis is si glorius miracle. and si gl{or}ius seywinge of ure lordes beringe. þet us telþ þet holi godespel of te day. and ye muee wel under{}stonde be þo speche of þe godspelle þet me sal to dai mor makie offrinke þan an oþren dai. and þer of us yeft ensample þo þrie kinges of heþenesse. þet comen fram verrene {35} londes ure louerd [f. 129r²] to seche. and him makie offrinke. And be þe`t´ hi offrede gold. þet is cuuenable yeftte to kinge{;} seawede þet he was sothfast kink. and be þet hi offrede Stor. þet me offrede wylem be þo ialde laghe to here `godes´ sacrefise{;} seawede þe he was verray prest. And be þet hi offrede Mirre. þet is biter þing. signefieth þet hi {40} hedde be{}liaue þet he was diadlich. þet diath solde suffri for man ken. Nu i{}hiereth wet signefieth þet Gold. þet. Stor. þet Mirre. And offre we Gostliche to ure lorde. þe`t´ i offrede flesliche. Þet Gold þet is bricht and glareth ine þo brichtnesse of þo sunne. signefieth þe gode beleaue. þet is bricht ine þe gode cristenemannes herte. Si gode {45} beleaue licht and is bricht ine þo herte of þo gode Ma{n}ne ase gold. Offre we þanne god almichti god gold. Be{}leue we stede{}fast{}liche. þet `he is´ fader and sune. and holy gost. is onlepi god. Wo so hath beleaue ine gode swo offreth him god gold [f. 129v¹] þet Stor signefied gode werkes. for ase se smech of þe store wanne hit is i{}do {50} into þe ueréé and goth upward to þo heuene and to gode ward Swo amuntet si gode biddinge to gode of þo herte of þo gode cristenema{n}ne. Swo we mowe sigge þet stor signefieth þe herte. and se smech luue of gode.
[Linenote:
53. After _stor_, _e_ erased.]
{B}i `þet´ Mirre þat is biter. a{n}d be þo biternesse defendet þet Cors þet is mide i{}smered. þet no werm nel co{m}me i{}hende{;} signefiet {55} þo gode werkes þet is biter to þo yemernesse of ure flesce. Si Mirre signefiet uastinge. for þo luue of gode wakie. go ine pelrimage. uisiti þe poure. and to{}sike. and to do alle þe gode þet me may do for godes luue. þo ilke þinges so bieth bitere to þo wrichede flessce. Ac al{}so si mirre loket þet bodi þet no werm ne may þer i{}hende come{;} so us defe{n}det {60} þo iléke þinges fram senne. and fram þe amonesteme{n}t of þo dieule þet ha ne may us mis{}do. Lordinges nu ye habbet i{}herd þo signefia{n}ce of þo offringes þet maden [f. 129v²] þo þrie kinges of heþenesse to gode. hye habbet to gode `i offred´ of yure selure. and of yure erþliche godes. Ne ne offreth him nacht on lepiliche to day. ac {65} alle þo daies i þo yere gostliche. Gold. and Stor. and Mirre. ase hic habbe i{}told. Gold{;} fore Gode belaue. Stor{;} for holy urisun. Mirre. for gode werkes. þet bieth þo offringes. þet ure louerd be{}sekeþ auerichedaye þo cristenema{n}ne. and werefore se xpiste{n}ma{n} yef has deþ{;} of seruet þo blisce of heuene. And ih{es}u crist þet for us wolde {70} an erþe bi bore. a{n}d anured of þo þrie kinges of painime{;} he yeu[e] us his grace of þo holi gost in ure hertes wer{}bi we moue hatie þo ileke þinges þet he hatedh. and lete þo ileke þinges þat he for{}biet. and luuie þo ilek þinkes þat he luued. and do þo ilek þinges þat he hóót. ine him so bileue and bidde a{n}d serui. þet we mowe habbe þo blisce {75} of heueriche. _Q{uo}d uobis p{restare} d{ignetur} p{er}._
[Linenotes:
54. _Bi_] _Li_ MS. || 64. _i offred_ on margin. ||
71. _yeuus_ MS.]
[Headnote: Servasti Bonum Vinum Usque Adhuc]
+Do{mi}ni[ca] s{e}c{un}da post octav{am} epiphanie. S{er}mo eu{a}n.+
_++Nuptie f{a}c{t}e su{n}t in chana [f. 130r¹] galiléé. [&] erat mat{er} ih{es}u ibi. Vocatus est au{tem} ih{esu}s ad nuptias [&] discipuli eius._
¶¶ Þet holi godspel of to day us telþ. þet a bredale {80} was i{}maked ine þo londe of ier{usa}l{e}m. in ane cite þat was i{}cleped Cane in þa time þat godes sune yede in erþe flesliche. `ac´ To þa bredale was ure leuedi sei{n}te Marie. and ure louerd ih{esus} crist and hise deciples. so iuel auenture þet wyn failede. at þise bredale. þo seide ure leuedi seinte Marie. to here sune. hi ne habbet no wyn. And ure {85} louerd answerde and sede to hire. Wat be longeth hit to me oþer to þe wyman. Nu ne dorste hi namore sigge. ure lauedi. Hac hye spac to þo Serganz þet seruede of þo wyne. and hem seyde. al þet he hot yu do{;} so doþ. And ure louerd clepede þe serganz a{n}d seyde to hem. ffol vellet ha seyde. þos ydres. þet is to sigge þos Cróós. oþer {90} þos fate{n} of watere. for þer were. vi. ydres of stone. þet ware i{}clepede baþieres wer þo gi{us} hem wesse for clenesse. and for religiun.
[Linenote:
82. _flesliche ac. To_ MS.]
Ase þe custome [f. 130r²] was ine þo time. þo serga{n}z uuluelden þo faten of watere and hasteliche was i{}went into wyne. bie þo wille of ure louerde. þo seide ure lord. to þo serganz. Moveth to{}gid{er}e and {95} bereth to Architriclin. þat was se þet ferst was i{}serued. And al{}so hedde i{}drunke of þise wyne þet ure louerd hedde i{}maked of þe watere{;} ha niste nocht þe miracle. ac þo serganz wel hit wiste. þet hedde þet water i{}brocht. þo seide Archit{ri}clin to þo bredgume. Oþer men seyde he doþ forþ þet beste wyn þet hi habbeþ ferst at {100} here bredale. and þu hest ido þe cont{ra}rie þ`e´t þu hest i{}hialde þet beste wyn wath nu{;} Þis was þe co{m}me{n}ceme{n}t of þo miracles of ure loruerde þet he made flesliche in erþe. and `þo´ beleuede on him{;} his deciples. Ine sigge nacht þet hi ne hedden þer before ine him beliaue{;} ac fore `þe´ miracle þet hi seghe{;} was here beliaue þe more {105} i{}stre{n}gþed.
Nu ye habbeþ i{}herd þe Miracle. nu i{}hereþ þe signefiance. Þet water bi{}tockned se euele xpistenema{n}. [f. 130v¹] for al{}so þet wat{er} is natureliche schald and a kelþ alle þo þet hit drinkeþ{;} so is se euele xpisteman chald of þo luue of Gode. for þo euele werkes þet hi doþ. Ase so is Lecherie. spusbreche. Roberie. {110} Manslechte{r}. husberners. bakbiteres. and alle oþre euele deden. þurch wyche þinkes man of serueth þet fer of helle. Ase godes oghe mudh hit seid. and alle þo signefied þet wat{er}{;} þet þurch yem{er}e werkes. oþer þurch yemer i{}wil liesed þo blisce of heuene. þet wyn þat is naturel{}liche hot ine him selue{;} and an{}het alle þo þet hit drinked{;} {115} be{}tokned alle þo þet bied an{}héét of þe luue of ure lorde.
[Linenote:
111. _Manslechtes_ MS.]
Nu lordinges ure lord god almichti. þat hwylem in one stede. and ine one time flesliche makede of wat{er}e wyn{;} yet ha{bb}eþ manitime maked of watere wyn{;} gostliche. wanne þurch his grace maked of þo euele manne good man. of þe orgeilus umble. of þe lechur chaste. {120} of þe niþinge [f. 130v²] large. and of alle oþre folies{;} so ha maket of þo wat{er}e wyn. þis his si signefiance of þe miracle. Nu loke euerich man toward him{}seluen. yef he is win{;} þet is to siggen yef he is an{}heet of þo luue of gode. oþer yef he is wat{er}. þet is yef þu art chold of godes luue. yef þu art euel man{;} besech ure lorde þet he do ine þe {125} his uertu. þet ha þe wende of euele into gode. and þet he do þe do swiche werkes þet þu mote habbe þo blisce of heuene. _Q{uo}d u{o}b{is}. pr{est}are dig{netur}._
[Linenotes:
118. _hadeþ_ MS. || 123. _he he is win_ MS.]
+Dominica tercia post oct{avam} ep{iphanie}.+
_++Cvm descendiss{et} ih{esus} de monte. secute su{n}t eum {130} turbe multe. Et ecce leprosus ueniens adorabat eu{m} dicens. D{omi}ne si uis{;} potes me mu{n}dare._
¶¶ Þet holi godspel of to dai us telþ. þet ure lord ih{esus} crist. ase he hedde i{}yue þo newe laghe. in one montayne. and hedde i{}maked þet formeste sarmun þet euerte made in erþe{;} suo him folgede michel folk. Swo {135} kam a leprus. a sikman and onurede him and seyde. Lord. [f. 131r¹] lord ha seide yef þu wilt{;} þu me micht wel makie hool of mine lepre. of mine euele. And ure lord him seide and sp{re}dde his hond. and tok his lepre{;} hic wille seide ure lord þet þu bi clensed. and al{}so raþe he was i{}warisd of his maladie.
+N+u lordinges þis is þe miracle {140} þet þet godspel of te dai us telþ. ac great is þe tokni{n}gge. Se leprus signefiez þo senuulle men. si lepre þo se{n}ne{n}. þet scab bi{}tokned þo litle se{n}nen. si lepre be{}tokned þo g{r}ete sennen þet biedh diadliche. Ase so is lecherie. spusbreche. Gauelinge. Roberie. þefte. Glutunie. drunkenesse. and alle þo sennen þurch wiche me liest þo luue of gode {145} almichti and of alle his haleghen. þurch S`c´ab nis nacht man and wyman deseiurd fram ma{n}nes felarede. Ne for þo litle sennen. þet noman hine ne mai loki. nis noon deseurd pardurableliche fram gode{;} ne fram holi chereche. for lepre is man deseurd of þo co{m}painie of gode and of alle his angles. þat is to sigge for diadliche {150} senne.
[f. 131r²] Nu ye habbet i{}herd þe miracle and wet hit be{}tokned. Nu loke we yef we bieþ clene of þise lepre. þat is to siggen of diadliche senne. Se [leprus] liest þe felarede of oþer men{;} for se þet sterft inne diadliche senne{;} so for liest þe co{m}painie of gode. And yef ye bieþ clene{;} lokeþ þet ye ne falle nocht. þet ye ne {155} bie deseuerd fram þe felarede of gode al{}michti. þurch none euele werkes þurch none euele i{}wil. And yef ye bieþ lepr{us} þurch diadliche senne. greded gode Merci{;} þet þo leprus yaf helþe ine bodie{;} þet he us yeue gostliche helþe. in ure saule. Comeþ to srifte for leted yure sennen and þer of bieþ a{}soiled. þanne sollie habbe þo helþe of {160} heuene. þat is lif with uten ende.
_Q{uo}d uob{is}. pr{est}are dig{netur}. p{er}._
[Headnote: Domine, Salva Nos, Perimus]
+Dominica q{ua}rta post oct{avam} ep{iphanie}.+
_++Ascendente ih{es}u i{n} nauiculam. secuti su{n}t eu{m} discipuli eius. Et ecce motus factus est magn{us} i{n} mari. Ita {165} ut nauicula op{er}iret{ur} fluctib{us}. Erat an{tem} illis{;} uent{us} {con}trarius._
[f. 131v¹] ¶¶ We redeth i þe holi godspelle of to dai þat ure lord ih{es}u c{ri}st yede one time in to ane ssipe and ise deciples mid him in{}to þe séé. And so hi were i{n} þo ssipe so a{}ros a great te{m}peste. of winde. And ure lord was i{}leid him don to slepe. ine þo {170} ssipe. er þane þis tempeste a{}róós. Hise deciples hedde g{re}t drede of þise te{m}peste. so a{}wakede hine. and seiden to him. lord saue us{;} for we p{er}isset. And ha wiste wel þet hi ne hadde nocht gode beleaue ine him{;} þo seide to hem. wat dret yw folk of litle beliaue. Þo a{}ros up ure lord and tok þane wynd and to séé{;} and al{}so raþe hit was {175} stille. And al{}se þo men þet weren in þo ssipe hedde i{}seghe þo miracle so awondrede hem michel. Þis is si vaire miracle þet þet godspel of te day us telþ. Þere{}fore sal hure be{}liaue bie þe betere a{}strengþed. Ine swiche lorde þet siche miracle mai do and doþ wanne he wile. Ac hit is us nyede þet se þet sucurede he{m} ine þa p{er}il{;} þet {180} us sucuri ine [f. 131v²] ure niedes. Þet we clepie to him þet ha us helpe. and he hit wille do bleþeliche. yef we him bisecheth merci mid good i{}wille al{}so him seluen seith bi þe holi writes.
_Salus p{o}p{u}li ego su{m}. [&] cet{er}a._ Hic am ha seiþ helere of þe folke. wanne hi to me clepiedh ine hire sorghen. and ine hire niedes hic hi sucuri {185} and beneme hem al here euel with{}ute ende. Grede we to him merci sikerliche. yef se deuel us wille a{}cu{m}bri þurch senne. Þurch p{r}ede oþer þurch an{}vie. oþer þurh wreþe. oþer þurch oþer manere of diadliche senne g{r}ede we to him Merci. and sigge we him lord sauue us þet we ne p{er}issi. and þet he us deliuri of alle eueles. and þet ha {190} yef us swiche werkes to done in þise wordle{;} þet þo saulen of us mote bien isauued a domes dai. and gon to þo blisce of heuene. _Q{uo}d ip{s}e pr{est}are d{ignetur}._
+D{omi}nica In sexagesima. S{er}mo.+
[Headnote: Ite et Vos in Vineam Mean]
_++Simile est regnu{m} celoru{m} ho{min}i pat{ri}familias. qui_ {195} _exijt p{ri}mo mane {con}ducere op{er}arios in uineam suam._
[f. 132r¹] ¶¶ ++Hure lord godalmichti to us spekeþ ine þo holi godespelle of te day. and us seaweth one forbisne. þet yef we uilleth don his seruise. þe`t´ we sollen habbe {200} þo mede wel griat ine heuene. For so seyth ure lord ine þo godspelle of to dai. þet on goodman was. þat ferst uut{}yede bi þe Moreghen for to here werkmen in to his wi{n}yarde. for ane peny of forewerde. and al{}so he hedde i{}mad þise forewerde{;} so ha sente hi into his wynyarde. so ha dede at undre{n} and at midday al{}so. þo þat hit was {205} a{}yen þan euen{;} so ha ka{m} into þe Marcatte. so he fond werkmen þet were idel. þo seyde he to hem. Wéé bie ye idel{;} and hie answerden{;} and seyde. lord{;} for we `ne´ fonden te dai þat us herde. Goþ nu ha seide se godeman into mine wynyarde{;} and hic þat richt is{;} yu sal yeue. þos yede into þise wynyarde. mid þo oþre. þo þet hi wel {210} euen. þo seide þe lord to his sergant. Clepe þo werkmen a{n}d yeld hem here trauail. and a{}gyn to hem þat comen last, and go al to þo ferste. yef eue[f 132r²]riche of hem ane peny.
Se sergant dede þes lordes co{m}ma{n}dem{en}t. so paide þo werkmen and yaf euerich ane peny. And so hi seghen þo þet bi þe Morghen waren i{}comen. þet {215} hi þet waren last i{}cume. Hedde{n} here euerich ane peny{;} Þo we{n}den hi more habbe{;} þo gruchchede hi a{}menges hem. and seyden. þos laste on ure habbeþ i{}travailed. and þu his makest velaghes to us. þet habbeth al{}deai i{}bye ine þine wynyarde. and habbetþ i{}þoled þe berdene of þo pine. and of þo hete of al þo daie. þo ansuerede se gode man {220} to on of hem. Frend ha seide ine do þe noon unricht. Wat for þi{n}gketh þat hic do min i{}wil{;} a{n}d al{}so ure lord hedde i{}told þise forbisne{;} so he seide efter{}ward. so sulle þo uerste bie last{;} and þo laste ferst. Fele bieþ i{}clepede{;} ac feaue bieþ i{}cornéé.
Nu i{}hereþ þe signefiance. þes godeman{;} be tockneþ godalmichti ure lord. Se {225} winyard be{}tockneþ. þe seruise of ure lorde. þe werkmen. be tockneþ alle þo þet doþ cristes seruise. [f. 132v¹] þo tides of þo daie{;} be{}tokneþ þe time of þis world. Bie þe Morghen i{}herde ure lord werkmen in{}to his winyarde. þo ha sente þe pat{ri}arches. ate begininge of þis wordl. ine is seruise. þet þurch gode beleauéé him seruede. and seden {230} his techi{n}ge to alle þo þet hi hedden hit to siggen. Al{}so at undren. and at midday. i{}herede he werkmen into is winyarde. þo ha sente be þo time þet Moyses was a{n}d aaro{n}. and i þe time of his p{ro}phetes dede he mani god man i{n}{}to his seruise{;} þet þurch griate luue to him helden. and deden his seruise. To yenes þa{n} euen{;} godalmichti {235} i{}hierde werkmen in{}to his winyarde. þo þat he alast of þis wordle naam fles and blod ine þe Maidene sei{n}te Marie. and seauede ine þis world. þo fond he Men. þet al day hedden i{}be idel. Werefore he fond þet heþen folk þet be þo time þet was i{}go{;} hedden i{}be ut of godes be{}liaue. and of his luue. and of his seruise. Hi ne hedden {240} nocht i{}be idel [f. 132v²] for to done þo deueles werkes.
Ac þere{}fore seith þet godspel þet hedden i{}be idel{;} þo þet hi nedden bi{}leued ane god{}almichti. ne him louie ne hi{m} serui. For al þat is ine þis wordle. þet man is. bote yef ha luuie godalmichti. and hi{m} serui{;} al hit him may þe{n}che for lore and idelnesse. þo a{}resunede ure lord þe paens {245} be ise apostles. vre{}fore hi hedde{n} i{}be so longe idel. þo þet hi ne hedden i{}be in his seruise{;} þo ansuerden þe pae{n}s{;} þet non ne hedden i{}herd hij. þet is to sigge þet hi ne hedden neuer te i{}heed p{ro}ph{et}e ne a{}postle ne prechur. þet hem seaude ne hem tachte hu i{}solden ine gode beleue ne him serui. Goþ a seide ure lord inte mine {250} winyarde. þet is inte mine beleaue. and hic yw sal yeue yure peni þet is heueriche blisce. þo heþen men yeden be þa daghen into cristes seruise{;} and we þet of hem bieþ i{}cume. and habbeþ cristendom under fonge{;} bieþ i entred i{n} to cristes seruise þere fore we sollen habbe ure peni þet is þe blisce of heuene. [f. 133r¹] also wel ase {255} þo þet comen bi þe Morghen. for al so we hopieþ for te habbe heueriche blisce{;} ase þo pat{ri}arches and þo p{ro}ph{et}es. and þo apostles and þo gode men þet hwile{m} ine þis world godalmichti s{er}ueden.
Comments
Log in to leave a comment.
Selections from Early Middle English, 1130-1250. Part 1: TextsChapter IX: Part 9
0%33 min left in chapter