Chapter X: Part 10

Tha hêinde ånd fêrhêmande sendabodon hêdon nocht fon vr thåt skrift, thach thêr ne kêmon nêne skola. Thå stifte Adel selva skola, åfter him dêdon tha ôra forsta lik hy. Jêrlikis gvngon Adel ånd Ifkja tha skola skoja. Fandon hja thån êmong tha inhêmar ånd uthêmar seliga thêr ekkorum frjundskip bâradon, sâ lêton bêde grâte blidskip blika. Hêdon svme seliga ekkorum frjundskip sworen, alsa lêton hja alra mannalik to manlik ôrum kvma, mith grâte stât lêton hja thån hjara nôma in en bok skriva, thrvch hjam thåt bok thêra frjundskip hêten, åfter dam warth fêrst halden. Al thissa plêga wrde dên vmbe tha asvndergana twyga fon Fryas stam wither et sêmene to snôrane. Men tha famna thêr Adel ånd Ifkja nydich wêron, sêidon that hja-t niwerth ôre vr dêdon as vmb en gode hrop, ånd vmb bi grâdum to weldana in ovir ênis ôther man his stât.

By min tât sinra skriftum håv ik ênen brêf funden, skrêvin thrvch Ljudgêrth thene Gêrtmån [96], bihalva svmlika sêka thêr min tât allêna jelde, jêf ik hyr thåt ôthera to thåt besta.

Pang-ab, thât is fyf wåtera ånd hwêr neffen wi wech kvme, is-ne runstrâme fon afsvnderlika skênhêd, ånd fif wåtera hêten vmb thet fjuwer ôra runstrama thrvch sine mvnd in sê floja. Êl fere âstwarth is noch ne grâte runstrâme thêr hêlige jeftha frâna Gong-ga hêten. Twisk thysum runstrâmne is-t lônd thêra Hindos. Bêda runstrâma runath fon tha hâga bergum nêi tha delta del. Tha berga hwanâ se del strâme sind alsa hâch thet se to tha himel låja. Thêrvmbe wårth-et berchta Himellâja berchta hêten. Vnder tha Hindos ånd ôthera ut-a lôndum sind welka ljuda mank thêr an stilnise by malkorum kvma. Se gelâvath thet se vnforbastere bern Findas sind. Se gelâvath thet Finda fon ut-et Himmellåja berchta bern is, hvanâ se mith hjara bern nêi tha delta jeftha lêgte togen is. Welke vnder tham gelâvath thet se mith hjra bern vppet skum thêr hêlige Gongga del gonggen is. Thêrvmbe skolde thi runstrâme hêlige Gongga hêta. Mâr tha prestera thêr ut en ôr lônd wech kvma lêton thi ljuda vpspêra ånd vrbarna, thêrvmbe ne thurvath se far hjara sêk nit ôpentlik ut ni kvma. In thet lônd sind ôlle prestera tjok ånd rik. In hjara chårka werthat ôllerlêja drochtenlika byldon fvnden, thêr vnder sind fêlo golden mank. Biwesta Pangab thêr sind tha Yra jeftha wranga, tha Gedrostne jeftha britne, ånd tha Orjetten jeftha vrjetne. Ol thisa nôma sind-ar thrvch tha nydige prestera jêven, thrvchdam hja fon ar fljuchte, vmb sêda ånd gelâv. bi hjara kvmste hêdon vsa êthla hjara selva âk an tha âstlika ower fon Pangab del set, men vmb thêra prestera wille sind se âk nêi thêr wester ower fâren. Thêrthrvch håvon wi tha Yra ånd tha ôthera kenna lêrth. Tha Yra ne sind nêne yra mâr gôda minska thêr nêna byldon to lêta nach ônbidda, âk willath se nêna chårka nach prestar doga, ånd êvin als wi-t frâna ljucht fon Fåsta vpholda, êvin sâ holdon se ôllerwechs fjur in hjara hûsa vp. Kvmth môn efter êl westlik, ôlsâ kvmth môn by tha Gedrostne. Fon tha Gedrostne. Thisa sind mith ôra folkrum bastered ånd sprêkath ôlle afsvnderlika tâla. Thisa minska sind wêrentlik yra bonar, thêr ammer mith hjara horsa vp overa fjelda dwâla, thêr ammer jâgja ånd râwa ånd thêr hjara selva als salt-âtha forhêra an tha omhêmmande forsta, ther wille hwam se alles nither hâwa hwat se birêka müge.

Thet lônd twisk Pangab ånd ther Gongga is like flet as Fryaslônd an tha sê, afwixlath mith fjeldum ånd waldum, fruchtbâr an alle dêlum, mâr thet mach nit vrletta that thêr bi hwila thûsanda by thûsanda thrvch honger biswike. Thisa hongernêde mach thêrvmbe nit an Wr.alda nach an Irtha wyten nit wertha, mâr allêna an tha forsta and prestera. Tha Hindos sind ivin blode ånd forfêred from hjara forstum, als tha hindne from tha wolva sind. Thêrvmbe håvon tha Yra ånd ôra ra Hindos hêten, thêt hindne bitjoth. Mâr fon hjara blodhêd wårth afgrislika misbruk mâkth. Kvmat thêr fêrhêmande kâpljud vmb kêren to kâpjande, alsa warth alles to jeldum mâkth. Thrvch tha prestera ni warth et nit wêrth, hwand thisa noch snoder ånd jyriger als alle forsta to samene, wytath êl god, thet al-et jeld endlik in hjara bûdar kvmth. Buta ånd bihalva thet tha ljuda thêr fül fon hjara forsta lyda, moton hja âk noch fül fon thet fenynige ånd wilde kwik lyda. Thêr send store elefante thêr by êle keddum hlâpa, thêr bihwyla êle fjelda kêren vrtrappe ånd êle thorpa. Thêr sind bonte ånd swarte katta, tigrum hêten, thêr sâ grât als grâte kalvar sind, thêr minsk ånd djar vrslynne. Bûta fêlo ôra wriggum sind thêr snâka fon af tha grâte êner wyrme âl to tha grâte êner bâm. Tha grâteste kennath en êle kv vrslynna, mâr tha lythste sind noch frêsliker als tham. Se holdon hjara selva twisk blom ånd fruchta skul vmb tha minska to bigâna tham thêr of plokja wille. Is môn thêr fon byten, sâ mot môn stårva, hwand åjen hjara fenyn heth Irtha nêna krûda jêven, ôlsânâka tha minska hjara selva håvon skildich mâkt an afgodie. Forth sind thêr ôllerlêja slacht fon hâchdiska nyndiska ånd adiska, ôl thisa diska sind yvin als tha snâka fon of ne wyrme til-ne bâmstame grât, nêi that hja grât jof frêslik sind, sind hjara nôma, thêr ik alle nit noma ni ken, tha aldergrâtesta âdiska sind algåttar hêten, thrvchdam se yvin grûsich bitte an thet rotte kwik, that mith-a strâma fon boppa nêi tha delta dryweth as an thet lêvande kwik, that se bigâna müge. An tha westsyde fon Pangab, wânâ wi wech kvme ånd hwer ik bern ben, thêr blojath ånd waxath tha selva frûchta ånd nochta as an tha âstsyde. To fâra wrdon er âk tha selva wrigga fonden, mår vsa êthla havon alle krylwalda vrbårnath ånd alsânâka åfter et wilde kwik jâged, that ther fê mår resta. Kvmth man êl westlik fon Pangab, then finth man neffen fette etta âk dorra gêstlanda thêr vnendlik skina, bihwila ofwixlath mith ljaflika strêka, hwêran thet âg forbonden bilywet. Vnder tha fruchta fon min land sind fêlo slachta mank, thêr ik hyr nit fvnden håv. Vnder allerlêja kêren is er âk golden mank, åk goldgêle aple, hwêrfon welke sâ swêt as hûning sind, ånd welka sa wrang as êk. By vs werthat nochta fonden lik bern-hâveda sâ grât, thêr sit tsys ånd melok in, werthat se ald sâ mâkt man ther ôlja fon, fon tha bastum mâkt mån tâw ånd fon tha kernum mâkt mån chelka ånd ôr gerâd. Hyr inna walda håv ik krup ånd stâkbêja sjan. By vs sind bêibâma als jow lindabâma, hwêrfon tha bêja fül swêter ånd thrêwâra grâter as stâkbêja sind. Hwersa tha dêga vppa sin olderlôngste sind ånd thju svnne fon top skinth, then skinth se linrjucht vppa jow hole del. Is mån then mith sin skip êl fêr sûdlik faren, ånd mån thes middêis mith sin gelât nêi-t âsten kêred, sâ skinth svnne åjen thine winstere syde lik se ôwers åjen thine fêre syde dvath. Hyrmitha wil ik enda, mâr after min skrywe skil-et thi licht nog falla, vmb tha lêjenaftiga teltjas to müge skiftane fon tha wara tellinga. Jow Ljudgêrt.

THET SKRIFT FON BÊDEN.

Mine nôm is Bêden, Hachgâna his svn. Konerêd min êm is nimmer bostigjath ånd alsa bernlâs sturven. My heth mån in sin stêd koren. Adel thene thredde kåning fon thjuse nôme heth thju kêse godkêrth, mites ik him as mina måstre bikenna wilde. Buta thåt fvlle erv minre êm heth-er mi en êle plek grvnd jêven thåt an mina erva pâlade, vnder fârwêrde that ik thêrvp skolde månniska stålla ther sina ljuda nimmerthe skolde [97].

thêrvmbe wil ik thet hir-ne sted forjune.

BRÊF FON RIKA THJU ALDFAM, VPSEID TO STAVEREN BY-T JOLFÊRSTE.

Jy alle hwam his êthla mith Friso hir kêmon, min êrbydnesse to jo. Alsa jy mêne, send jy vnskeldich an afgodie. Thêr nil ik jvd navt vr sprêka, men jvd wil ik jo vppen brek wysa, thåt fê bêtre sy. Jy wêtath jeftha jy nêtath navt, ho Wralda thusand glornôma heth, thach thåt wêtath jy alle thåt hy warth Alfêder hêten, ut êrsêke thåt alles in ut him warth ånd waxth to fêding sinra skepsela. T-is wêr, thåt Irtha warth bihwyla âk Alfêdstre hêten, thrvchdam hju alle früchd ånd nochta bêrth, hwermitha månnisk ånd djar hjara selva fêde. Thach ne skolde hju nêne früchd ner nocht navt ne bêra, bydam Wralda hja nêne krefta ne jêf. Ak wiva ther hjara bern måma lêta an hjara brosta, werthat fêdstra hêten. Thâ ne jêf Wralda thêr nên melok in, sa ne skoldon tha bern thêr nêne bâte by finda. Sâ thåt by slot fon reknong Wralda allêna fêder bilywet. Thåt Irtha bihwyla warth Alfêdstre heten, ånd êne måm fêdstre, kån jeta thrvch-ne wende, men thåt-ne mån him lêt fêder hête vmbe thåt er tât sy, thåt strid with-åjen alle rêdnum. Thâ ik wêt wânât thjus dwêshêd wêi kvmth. Hark hyr, se kvmth fon vsa lêtha, ånd sâhwersa thi folgath werthe, sâ skilun jy thêrthrvch slâvona wertha to smert fon Frya ånd jowe hâgmod to.ne straf. Ik skil jo melda ho-t by tha slâvona folkar to gvngen is, thêr åfter mêi jy lêra. Tha poppa kåningar tham nêi wilkêr lêva, stêkath Wralda nêi thêre krône, ut nyd that Wralda Alfêder hêt, sa wildon hja fêdrum thêra folkar hêta. Nw wêt allera mannalik thåt-ne kêning navt ovir-ne waxdom ne welth, ånd thåt im sin fêding thrvch thåt folk brocht warth, men thach wildon hja fvlherdja by hjara formêtenhêd. Til thju hja to-ra dol kvma machte, alsa hâvon hja thet forma navt fvldên wêst mith tha frya jefta, men håvon hja thåt folk êne tins vplêid. Fori thene skåt, tham thêrof kêm, hêradon hja vrlandiska salt-âtha, tham hja in-om hjara hova lêidon. Forth namon hja alsa fêlo wiva, as-ra luste, ånd tha lithiga forsta ånd hêra dêdon al-ên. As twist ånd tvyspalt åfternêi inna hûshaldne glupte ånd thêr-vr klâchta kêmon, thâ håvon hja sêid, ja-hweder mån is thêne fêder fon sin hûshalden, thêrvmbe skil-er thêr âk bâs ånd rjuchter ovir wêsa. Thâ kêm wilkêr ånd êvin as tham mitha månnum in ovir tha hûshaldne welde, gvng er mit tha kåningar in ovir hjara stât ånd folkar dvan. Thâ tha kåningar et alsa wyd brocht hêdon, thåt hja fêderum thêra folkar hête, thâ gvngon hja to ånd lêton byldon åfter hjara dântne mâkja, thissa byldon lêton hja inna tha cherka stalla nêst tha byldon thêra drochtne ånd thi jena tham thêr navt far bûgja nilde, warth ombrocht jeftha an kêdne dên. Jow êthla ånd tha Twisklandar håvon mitha poppa forsta ommegvngen, dâna håvon hja thjuse dwêshêd lêred. Tha navt allêna thåt svme jower mån hjara selva skeldich mâkja an glornôma râw, âk mot ik my vr fêlo jower wiva biklâgja. Werthat by jo mån fvnden, tham mith Wralda an ên lin wille, thêr werthat by jo wiva fvnden, thêr et mêi Frya wille. Vmbe thåt hja bern bêred håve, lêtath hja hjara selva modar hêta. Tha hja vrjettath, that Frya bern bêrde svnder jengong ênis mån. Jå navt allêna thåt hja Frya ånd tha êremodar fon hjara glor-rika nôma birâwa wille, hwêran hja navt nâka ne müge, hja dvath alên mitha glornôma fon hjara nêsta. Thêr send wiva thêr hjara selva lêtath frovva hêta, afsken hja wête thåt thjuse nôme allêna to forsta wiva hêreth. Ak lêtath hja hjara toghatera fâmna hêta, vntankes hja wête, thåt nêne mangêrt alsa hêta ne mêi, wâra hju to êne burch hêrth. Jy alle wânath thåt jy thruch thåt nôm râwa bêtre werthe, thach jy vrjettath thåt nyd thêr an klywet ånd thåt elk kwâd sine tuchtrode sêjath. Kêrath jy navt ne wither, sâ skil tid thêr waxdom an jêva, alsa stêrik thåt mån et ende thêr of navt bisjâ ne mêi. Jow åfterkvmanda skilun thêr mith fêterath wertha, hja ne skilun navt ne bigripa hwânat thi slâga wêi kvme. Men afskên jy tha fâmna nêne burch bvwe ånd an lot vrlête, thach skilun thêr bilywa, hja skilun fon ut wald ånd holum kvma, hja skilun jow åfterkvmande biwysa thåt jy thêr willens skildech an send. Thån skil mån jo vrdema, jow skina skilun vrfêrth fon ut-a grêvum rysa, hja skilun Wr.alda, hja skilun Frya ånd hjara fâmna anhropa, thâ nimman skil-er åwet an bêtra ne müge, bifâre thåt Jol in op en ore hlâphring trêth, men thåt skil êrist bêra as thrê thûsand jêr vrhlâpen send åfter thisse êw.

ENDE FON RIKAS BRÊF. [98]

thêrvmbe wil ik thåt forma vr swarte Adel skriva. Swarte Adel wêre thene fjurde kening åfter Friso. Bi sin jüged heth-er to Texland lêred, åfternêi heth-er to Stâveren lêred, ånd forth heth-er thrvch ovir alle stâta fâren. Thâ thåt er fjuwer ånd tvintich jêr wêre, heth sin tât mâked thåt-er to Asega-âskar kêren is. Thâ-er ênmel âskar wêre, âskte hi altid in-t fârdêl thêra årma. Tha rika, sêd-er, plêgath ênoch vnrjuchta thinga thrvch middel fon hjara jeld, thêrvmbe âgon wi to njvdane thåt tha årma nêi vs omme sjan. Thrvch thâ-s ånd ôra rêdne wêr-i thene frjund thêra årma ånd thêra rika skrik. Alsa årg is-t kvmen thåt sin tât him nêi tha âgum sach. Thâ sin tât fallen was, ând hy vppa tham-his sêtel klywed, thâ wild-er êvin god sin ambt bihalda, lik as tha keningar fon-t âsta plêgath. Tha rika nildon thåt navt ne dâja, men nw hlip allet ôra folk to hâpe, ånd tha rika wêron blyde that hja hêl-hûd-is fon thêre acht ofkêmon. Fon to ne hêrade mån nimmar mâra ovir êlika rjucht petârja. Hi dumde tha rika ånd hi strykte tha årma, mith hwam his helpe hi alle sêkum âskte, thêr-er bistek vp hêde. Kening Askar lik-er immer hêten warth, wêre by sjugun irthfêt lônge, sâ grât sin tôl wêr, wêron âk sina krefta. Hi hêde-n hel forstân, sâ thåt-er alles forstânde, hwêrwr that sprêken warth, thach in sin dvan ne macht mån nêne wisdom spêra. Bi-n skên ônhlite hêd-er êne glade tonge, men jeta swarter as sin hêr is sine sêle fvnden. Thâ that-er ên jêr kening wêre, nêdsêkte hi alle knâpa fon sin stât, hja skoldon jerlikis vppet kåmp kvma ånd thêr skin-orloch mâkja. In-t êrost hêde-r thêr spul mith, men to tha lersta warth-et sâ menêrlik, that ald ånd jong ut alle wrdum wêi kêmon to frêjande jef hja machte mith dva. Thâ hi-t alsa fêre brocht hêde, lêt-er wêrskola stifta. Tha rika kêmon to bârane ånd sêidon, that hjara bern nw nên lêsa nach skryva navt ne lêrade. Askar ne melde-t navt, men as thêr kirt åfter wither skin-orloch halden warth, gvng-er vppen vpstal stonda, ånd kêtha hlûd. Tha rika sind to my kvmen to bârana, thåt hjara knâpa nên lêsa nach skryva noch lêra, ik n.åv thêr nawet vp sêith, thach hir wil ik mine mênong sedsa, ånd an tha mêna acht bithinga lêta. Thâ alrek nw nêisgyrich nêi him vpsach, sêid-er forther, nêi min bigrip mot mån hjud thåt lêsa ånd skriva tha fâmna ånd alda lichta vrlêta. Ik n-il nên kwâd sprêka vr vsa êthla, ik wil allêna sega, vndera tyda hwêrvp thrvch svme sâ herde bogath warth, håvon tha burchfâmna twyspalt inovir vsa lânda brocht, ånd tha Modera für ånd nêi ne kvndôn twyspalt navt wither to-t land ut ne dryva. Jeta årger, thahwila hja kålta ånd petårade vr nâdelâsa plêga, send tha Gola kvmen ånd hâvon al vsa skêna sûdarlanda râweth. Hêmisdêga send hja mith vsa vrbrûda brotharum ånd hjara salt-âthum al overa Skelda kvmen, vs rest thus to kjasane twisk-et bêra fon juk jef swêrd. Willath wi fry bilywâ, alsa âgon tha knâpa thåt lêsa ånd skryva fârhôndis åfterwêi-n to lêtane ånd in stêde that hja invppa mêide hwip ånd swik spêle, moton hja mith swêrd ånd spêr spêla. Send wi in alle dêla ofned ånd tha knâpa stor enoch vmb helmet ånd skild to bêrane ånd tha wêpne to hôntêrane, then skil ik my mith jower helpa vppa thene fjand werpa. Tha Gola mêieath then tha nitherlêga fon hjara helpar ånd salt-âthum vppa vsa fjeldum skryva mith-et blod, thåt ût hjara wndum drjupth. Håvon wi thene fyand ên mel far vs ût drêven, alsa moton wi thêrmith forth gvnga, alhwenne thêr nên Gola ner Slâvona nach Tartara mâra fon Fryas erv to vrdryvane send. Tha-s rjucht, hrypon tha mâsta ånd tha rika ne thvradon hjara mvla navt êpen ne dva. Thjus tosprêke hêd er sekur to fara forsonnen ånd vrskriva lêten, hwand s-êwendis fon thêre selvare dêi wêron tha ofskriftum thêra hwel in twintich hônda ånd thi alle wêron ênishlûdende. Afternêi bifel-er tha skipmanna, hja skoldon dubbele fârstêwene mâkja lêta, hwêran mån êne stêlen krânboga macht fåstigja. Thêra thêr åfterwêi bilêv warth bibot, kvn imman swêra that-er nêne midle navt nêde, alsa moston tha rika fon sin gâ-t bitalja. Hjud skil mån sjan hwêr vppa al thåt bâ hêi ûthlâpen is. An-t north-ende fon Britanja thåt fvl mith hâga bergum is, thêr sit en Skots folk, vr-et mâradêl ût Fryas blod sproten, vr-a êne helte send hja ût Kåltanafolgar, vr-et ôra dêl ût Britne ånd bannane, thêr by grâdum mith tyd fon-ût-a tinlônum thêr hinna fljuchte. Thêr ut-a tinlôna kêmon, håvath algadur vrlandiska wiva jeftha fon vrlandis tuk. Thi alle send vnder-et weld thêra Golum, hjara wêpne send woden boga ånd spryta mith pintum fon herthis-hornum âk fon flintum. Hjara hûsa send fon sâdum ånd strê ånd svme hêmath inna hola thêra bergum. Skêpon thêr hja râwed håve, is hjara ênge skåt. Mong tha åfterkvmanda thêra Kåltanafolgar håvath svme jeta ysera wêpne, thêr hja fon hjara êthlum urven håve. Vmbe nw god forstân to werthande, môt ik min telling vr thåt Skotse folk resta lêta, ånd êwet fon tha hêinda Krêkalanda skriva. Tha hêinda Krêkalanda håvon vs to fara allêna to hêrath, men sunt vnhüglika tidum håvon ra thêr âk åfterkvmanda fon Lyda ånd fon Finda nitherset, fon tha lersta kêmon to tha lersta en êle hâpe fon Trôje. Trôje alsa heth êne stêde hêten, thêr et folk fon tha fêre Krêkalanda innomth ånd vrhomelt heth. Thâ tha Trôjana to tha hêinda Krêkalandum nestled wêron, tha håvon hja thêr mith tid ånd flit êne sterke stêd mith wâlla ånd burgum bvwed, Rome, that is Rum, hêten. Thâ thåt dên was, heth thåt folk him selva thrvch lest ånd weld fon thåt êle lând mâster mâked. Thåt folk thåt anda sûdside thêre Middelsê hêmth, is fâr-et mâra dêl fon Fhonysja wêi kvmen. Tha Fhonysjar [99] send en bastred folk, hja send fon Fryas blod ånd fon Findas blod ånd fon Lyda his blod. Thåt folk fon Lyda send thêr as slâvona, men thrvch tha vntucht thêr wyva håvon thissa swarte månniska al-et ôra folk bastered ånd brun vrfårvet. Thit folk ånd tham fon Rome kåmpath ôlân vmb-et mâsterskip fon tha Middelsê. Forth lêvath tham fon Roma an fjandskip with tha Fonysjar, ånd hjara prestera thêr-et rik allêna welda wille wr irtha, ne mügon tha Gola navt ne sjan. Thåt forma håvon hja tha Fphonysjar Mis-selja ofnomen, dânâ alle landa, thêr sûdward, westward ånd northward lidsa, âk et sûdardêl fon Britanja, ånd allerwêikes håvon hja tha Fonysjar prestera, that hêth tha Gola vrjâgeth, dânâ sind thusanda Gola nêi north Brittanja brit. Kirt vrlêden was thêr tha vreste thêra Golum sêten vppa thêre burch, thêr is kêthen Kêrenåk that is herne, hwanath hi sin bifêla jef an alle ôra Gola. Ak was thêr al hjara gold togadur brocht. Kêren herne jeftha Kêrenåk is êne stênen burch, thêr êr an Kålta hêrde. Thêrvmbe wildon tha fâmna fon tha åfterkvmande thêra Kåltana-folgar tha burch wither hâ. Alsa was thrvch tha fyanskip thêra fâmna ånd thêra Golum faithe ånd twist in ovir thåt Berchland kvmen mith morth ånd brônd. Vsa stjûrar kêmon thêr fâken wol hâlja, thåt hja sellade fori tobirêde hûdum ånd linne. Askar was often mith wêst, an stilnesse hêd-er mith tha fâmna ånd mith svme forstum âtskip sloten, ånd him selva forbonden vmbe tha Gola to vrjâgane ût Kêrenåk. As-er thêrnêi wither kêm jêf hi tha forsta ånd wigandliksta manna ysere helma ånd stêla boga. Orloch was mith kvmen ånd kirt åfter flojadon strâma blod by tha hellinga thêra bergum del. Thâ Askar mênde that kans him tolâkte, gvng-er mith fjuwertich skêpum hin ånd nam Kêrenåk ånd thene vreste thêra Golum mith al sine gold. Thåt folk wêrmith hi with tha salt-âthum thera Golum kåmped hêde, hêd-er ût-a Saxanamarkum lvkt mith lofte fon grâte hêra-râve ånd but. Thus warth tha Gola nêwet lêten. Afternêi nam-er twâ êlanda to berch far sinum skêpum, ånd hwânath hi lêter ûtgvng vmb alle Fonysjar skêpa ånd stêda to birâwane thêr hi bigâna kv. Tha er tobek kêm brocht-i tomet sexhvndred thêra storeste knâpum fon thåt Skotse berchfolk mith. Hi sêide that hja him to borgum jêven wêren, til thju hi sêkur wêsa machte thåt tha eldra him skolde trow bilywa, men-t was jok, hi hild ra as lifwêre et sina hova, thêr hja allera distik les krêjon in-t ryda ånd in-t hôndtêra fon allerlêja wêpne. Tha Denamarkar tham hjara selva sunt lông boppa alle ôra stjûrar stoltlike sêkåmpar hête, hêdon sâ ringe navt fon Askar sina glorrika dêdum navt ne hêred, jef hja wrdon nydich thêr vr, thêrmête, that hja wilde orloch brensa over-ne sê ånd over sina landa. Sjan hyr, ho hi orloch formitha machte. Twisk tha bvwfala thêre vrhomelde burch Stavja was jeta êne snode burchfâm mith svme fâmna sêten. Hjra nôme was Rêintja ånd thêr gvng en grâte hrop fon hira wishêd ût. Thjus fâm bâd an Askar hjra helpe vnder bithing, that Askar skolde tha burch Stavja wither vpbvwa lête. As-er him thêr to forbonden hêde, gvng Rêintja mith thrim fâmna nêi Hals, [100] nachtis gvng hju rêisa ånd thes dêis kêthe hju vppa alle markum ånd binna alle mêidum. Wralda sêide hju hêde hja thrvch thongar tohropa lêta thåt allet Fryas folk moston frjunda wertha, lik sustar ånd brothar tâmed, owers skolde Findas folk kvma ånd ra alle fon irtha vrdilligja. Nêi thongar wêron Fryas sjvgun wâkfâmkes hja anda drâme forskinnen, sjvgun nachta åfter ekkô-rum. Hja hêde seith boppa Fryas landum swabbert ramp mith juk ånd kêdne omme. Thêrvmbe moton alle folkar thêr ût Frya sproten send hjara tonôma wêi werpa ånd hjara selva allêna Fryas bern jeftha folk hêta. Forth moton alle vpstonda ånd et Findas folk fon Fryas erv dryva. Nillath hja thåt navt ne dva, alsa skilun hja slâvona benda vmbe hjara halsa krêja, alsa skilun tha vrlandaska hêra hjara bern misbruka ånd frytra lêta, til thju thåt blod sygath inna jowre grêva. Thån skilun tha skinna jowre êthla jo kvma wekja ånd jo bikyvja vr jo lefhêd ånd vndigerhêd. Thåt dvme folk, thåt thrvch todvan thêra Mâgyara al an sa fül dwêshêd wenth was, lâvadon alles hwat hju sêide ånd tha måmma klimdon hjara bern åjen hjara brosta an. Thâ Rêintja thene kening fon Hals ånd alle ôthera manniska to êndracht vrwrocht hede, sand hju bodon nêi Askar ånd tâg selva alingen thene Balda sê. Dânâ gvng hju by tha Hlith-hâwar, althus hêten vmbe that hja hjara fyanda immer nêi thet ônhlite hâwe. Tha Hlithhâwar send britne ând bannene fon vs åjn folk thåt inna tha Twisklanda sit ånd omme dwarelt. Hjara wyva hâvon hja mêst algadur fon tha Tartara râwed. Tha Tartara sênd en dêl fon Findas slachte ånd althus thrvch tha Twisklandar hêten vmbe thåt hja nimmerthe nên frêtho wille, men tha månniska alti ût tarta to strydande. Forth gvng hju åftera Saxnamarka tweres thrvch tha ôra Twisklanda hin, allerwêikes thåt selva ûtkêtha. Nêi twam jêr om wêron, kêm hju allingen thêre Rêne to honk. By tha Twisklandar hede hju hjara selva as Moder ûtjân ånd sêid thåt hja mochton as fry ånd franka månniska wither kvma, men thån mosten hja ovir tha Rêne gvngga ånd tha Gola folgar ût Fryas sûdarlandum jâgja. As hja thåt dêde, sa skolde hjra kêning Askar overa Skelda gvngga ånd thêr thåt land ofwinna. By tha Twisklandar send fêlo tjoda plêga fon tha Tartarum ånd Mâgjara binna glupt, men âk fül send thêr fon vsa sêdum bilêwen. Thêr thrvch håvath hja jeta fâmna thêr tha bern lêra ånd tha alda rêd jeva. Bit-anfang wêron hja Reintja nydich, men to tha lesta wårth hju thrvch hjam folgath ånd thjanjath ånd allerwêikes bogath, hwêr-et nette ånd nêdlik wêre.

Alsa ringen Askar fon Rêintja hjra bodon fornom ho tha Juttar nygath wêron, sand hi bistonda bodon fon sinant wegum nêi tha kåning fon Hals. Thåt skip, wêrmith tha bodon gvngon, was fvl lêden mith fâmna syrhêdum ånd thêr by wêr en golden skild, hwêrvppa Askar his dânte kunstalik was utebyld. Thissa bodon mosten frêja jêf Askar thes kåning his toghter Frêthogunsta to sin wif håve machte. Frêthogunsta kêm en jêr lêter to Stâveren, bi hjara folgar wêre âk ênen Mâgy, hwand tha Juttar wêron sunt lông vrbrud. Kirt åfter that Askar mith Frêthogunsta bostigjath was, wårth thêr to Stâveren êne scherke bvwad, inna thju scherke wrdon tjoda drochten lykanda byldon stålth mith gold trvch wrochtne klâthar. Ak is er biwêrath that Askar thêr nachtis ånd vntydis mith Frêthogunsta fâr nitherbuwgade. Men sâ fül is sêkur, thju burch Stavia ne wårth navt wither vpebvwed. Rêintja was al to bek kvmen, ånd gvng nydich nêi Prontlik thju Moder et Texland bârja. Prontlik gvng to ånd sand allerwêikes bodon thêr ûtkêthon, Askar is vrjêven an afgodie. Askar dêde as murk-i-t navt, men vnwarlingen kêm thêr êne flâte ût Hals. Nachtis wrdon tha fâmna ût-êre burch drywen, ånd ogtins kvn mån fon thêre burch allêna êne glandere hâpe sjan. Prontlik ånd Rêintja kêmon to my vmb skul. Thå ik thêr åfternêi vr nêi tochte, lêk it my to, that it kwâdlik fâr min stât bidêja kvste. Thêrvmbe håvon wi to sêmne êne lest forsonnen, thêr vs alle bâta most. Sjan hyr ho wi to gvngen send. Middel in-t Krylwald biasten Ljvwerde lêith vsa fly jeftha wêra, thêr mån allêna thrvch dwarlpâda mêi nâka. In vppa thjus burch hêd ik sunt lônge jonga wâkar stald, thêr alle êne grins an Askar hêde, ånd alle ôra månniska dânath halden. Nv wast bi vs âk al sa wyd kvmen, thåt fêlo wyva ånd âk manna al patêrade vr spoka, witte wyva ånd uldermankes, lik tha Dênamarkar. Askar hêde al thissa dwâshêde to sin bâta anwenth ånd thåt wildon wi nv âk to vsa bâta dva. Bi-ne thjustre nacht brocht ik tha fâmna nêi thêre burch ånd dânâ gongen hia mith hjara fâmna in thrvch tha dwarl-pâda spokka in wttta klâthar huled, sâ that thêr afternêi nên månnisk mâra kvma ne thvrade. Tha Askar mênde thåt-er thu hônda rum hêde, lêt-i tha Mâgjara vnder allerlêja nôma thrvch ovir sina stâta fâra ând bûta Grênegâ ând bûta mina stât ne wrdon hja nårne navt ne wêrath. Nêi that Askar alsa mith tha Juttar ånd tha ôra Dênamarkar forbonden was, gvngon hja alsêmina râwa; thach that neth nêne gode früchda bâred. Hja brochton allerlêja vrlandiska skåta to honk. Men just thêr thrvch nildon thåt jong folk nên ambacht lêra, nach vppa tha fjeldum navt ne werka, sâ that hi to tha lersta wel slâvona nimma moste. Men thit was êl al åjen Wralda his wille ånd åjen Fryas rêd. Thêrvmbe kv straf navt åfterwêga ne bilywa. Sjan hyr ho straffe kvmen is. Ênis hêdon hja to sêmine êne êle flâte wnnen, hju kêm fon ûta Middelsê. Thjus flâte was to lêden mith purpera klâthar ånd ôra kostelikhêd, thêr alle fon of Phonisja kêmon. Thåt wraka folk thêre flâte wårth bisûda thêre Sêjene an wal set, men thåt stora folk wårth halden. Thåt most ra as slâvona thianja. Tha skêneste wrdon halden vmbe vppet land to bilywane ånd tha lêdliksta ånd swartste wrdon an bord halden vmbe vppa tha benka to rojande. An-t Fly wårth tha bodel dêlath, men svnder hjara wêta wårth âk hjara straf dêlath. Fon tha månniska thêr vppa tha vrlandiska skepum stalt wêron, wêron sex thrvch bukpin felth. Mån tochte thåt et eta ånd drinka vrjêven wêre, thêrvmbe wårth alles ovir bord jompth. Men bûkpin reste ånd allerwêikes, hwêr slâvona jeftha god kêm, kêm âk bûkpin binna. Tha Saxmanna brochten hju ovir hjara marka, mith tha Juttar for hju nêi Skênland ånd alingen thêre kâd fon tha Balda-sê, mith Askar his stjûrar for hju nêi Britanja. Wi ånd tham fon Grênegâ ne lêton nên god ner minniska ovir vsa pâla navt ne kvma, ånd thêrvmbe bilêwon wi fon tha bûkpin fry. Ho fêlo månniska bûkpin wêirâpth heth, nêt ik navt to skrywane, men Prontlik thêr et åfternêi fon tha ôra fâmna hêrde, heth my meld, thåt Askar thûsandmel mâra frya månniska ût sina stâtum hulpen heth, as er vvla slâvona inbrochte. Thâ pest far god wyken was, tha kêmon tha fri wrden Twisklandar nêi thêre Rêne, men Askar nilde mith tha forstum fon thåt vvla vrbasterde folk navt an êne lyne navt ne stonda. Hi nilde navt ne dâja, that hja skoldon hjara selva Fryas bern hêta, lik Rêintja biboden hêde, men hi vrjet thêrbi that-i selva swarte hêra hêde. Emong tha Twisklandar wêron thêr twâ folkar, thêr hjara selva nêne Twisklandar hêton. Thåt êne folk kêm êl fêr ût-et sûd-âsten wêi, hja hêton hjara selva Allemanna. Thissa nôma hêdon hja hjara selva jêven, thâ hja jeta svnder wiva inna tha walda as bannane ommedwarelde. Lêtar håvon hja fon-et slâvona folk wiva râvath, êvin sa tha Hlithâwar, men hja håvon hjara nôme bihalden. Thåt ôra folk, thåt mâra hêinde ommedwarelde, hêton hjara selva Franka, navt vmbe that hja fry wêron, men Frank alsa hêde thene êroste kåning hêten, tham him selva mith hulpe fon tha vrbrûda fâmna to ervlik kåning ovir sin folk mâkad hêde. Tha folkar tham an him pâladon, hêton hjara selva Thjoth-his svna, that is folk-his svna, hja wêron frya månniska bilêwen, nêidam hja nimmer ênen kåning ner forste nach mâster bikånnna nilde, as thene jenge tham by mêna willa was kêren vppa thêre mêna acht. Askar hêde al fon Rêintja fornommen, that tha Twisklandar forsta mêst alti in fiandskip ånd faitha wêron. Nw stald-i hjam to fâra, hjâ skolde ênen hêrtoga fon sin folk kjasa vmbe that-er ang wêre seid-er that hja skolde mit manlik ôtherum skoldon twista ovir-et mâsterskip. Ak sêid-er kvndon sina forsta mith-a Golum sprêka. Thåt sêid-er wêre âk Moder his mêne. Thâ kêmon tha forsta thêra Twislandar to ekkôrum ånd nêi thrija sjugun etmelde kêron hja Alrik to-ra hertoga ut. Alrik wêre Askar his nêva, hi jef him twên hvndred skotse ånda hvndred thêra storosta Saxmanna mith to lifwêra. Tha forsta moston thrija sjvgun fon hjara svnum nêi Stâveren senda to borg hjarar trow. To nv was alles nêi winsk gvngen, men thâ mån ovire Rêne fara skolde, nildon thene kåning thêra Franka navt vnder Alrikis bifêla navt ne stonda. Thêrthrvch lip alles an tha tys. Askar thêr mênde thåt alles god gvng, lande mith sina skêpa anna tha ôre syde thêre Skelda, men thêr was was man long fon sin kvmste to ljucht ånd vppa sin hod. Hja moston alsa ring fljuchta as hja kvmen wêron, ånd Askar wrde selva fath. Tha Gola niston navt hwa hja fensen hêde, ånd alsa warth hi åfternêi ûtwixlath fori ênnen hâge Gol, thêr Askar his folk mith forath hêde. Thawila thåt-et alles bêrade, hlipon tha Mâgjara jeta dryster as to fâra ovir vsa bûra ra landa hinna. By Egmvda hwêr to fâra tha burch Forâna stân hêde, lêton hja êne cherka bvwa jeta grâter ånd rikar as Askar to Stâveren dên hêde. Afternêi sêidon hja that Askar thju kåse vrlêren hêde with tha Gola, thrvchdam et folk navt lâwa navt nilde, that Wodin hjam helpa kvste, ånd that hja him thêrvmbe navt anbidda nilde. Forth gvngon hja to ånd skâkton jonga bern tham hja by ra hildon ånd vpbrochten in tha hemnissa fon hjara vrbruda lêre. Wêron thêr månniska tham

NOTES

[1] Compare G. Meerman, Admonitio de Chartæ nostralis origine. Vad. Letteroef. 1762. P. 630.

J. H. de Stoppelaar, Paper in the Netherlands. Middelburg, 1869. P. 4.

[2] Min-erva was called Nyhellenia because her counsels were ny and hel, that is, new and clear. In Paul's epitome of S. Pomponius Festus, de verborum Significatione, we find "Min-erva dicta quod bene moneat." See Preller, Roman Mythology, p. 258.

[3] Felt, very thin and compressed, with a smooth surface.

[4] 3449 - 1256 is 2193 before Christ.

[5] Magy, King of the Magyars or Finns.

[6] Nêsa, contraction for ne wêsa, nilde for ne wilde, nête for ne wête.

[7] Oni, in Old Dutch, is one; in German, ohne.

[8] Mong, among, or emong, is, in Dutch, onder; in English, among.

[9] Falikant, or fâ likande, is very improbable or unlikely.

[10] Wr-alda, always written as a compound word, meaning the Old Ancient, or the Oldest Being.

[11] Od, the root of the Latin odi, I hate.

[12] Nylof; the colour of new foliage, bright green.

[13] The market dues were paid in kind.

[14] Stjurar, from this is derived the word Sturii in Pliny.

[15] Prentar, still used in Texel to designate a pilot's apprentice.

[16] Minno, Minos (the Ancient).

[17] Nyhellenia or Nehalennia.

[18] Krekaland, the Krekenland means Magna Grecia as well as Greece.

[19] Fâsta is Vesta, or the Vestal Virgins.

[20] Stjurar, in Latin Sturii.

[21] Sêkåmpar, in Latin Sicambri.

[22] Angelara, in Latin Angli.

[23] Mârsata, in Latin Marsacii.

[24] Aldland, in Latin Atlantis.

[25] Skênland or Scandinavia.

[26] 2193-101 is 2092 before Christ.

[27] Goda-hisburch is Gothenburg.

[28] Alderga is Ouddorp, near Alkmaar.

[29] Lumkamâkja bithêre Emuda is Embden.

[30] Amering, still in use in North Holland to signify a breath or a twinkling of an eye.

[31] Kâtsgat is the Kattegat.

[32] Wodin is Odin or Wodan.

[33] Kâdik is Cadiz.

[34] 2193 - 193 is 2000 years before Christ.

[35] Thyrhisburch is Tyre.

[36] Thyr is the son of Odin.

[37] Almanaland is Ameland.

[38] Wyringgâ is Wieringen.

[39] Missellja is Marseilles.

[40] Gola are the Galli or Gaula.

[41] Walhallagara is Middelburg, in Walcheren.

[42] 2193-563 is 1630 years before Christ.

[43] Myk is a word still used in Walcheren.

[44] Kâlta Min-his, Minnesdaughter.

[45] Sêjene is the Seine.

[46] Kåltana are the Celts.

[47] Jonhis êlanda--John's Islands, or the Pirates' Isles.

[48] Athenia is Athens.

[49] Here follows the narrative contained in pages from 48 to 56.

[50] Sêkrops is Cecrops.

[51] Strête, at present restored as the Suez Canal. Pangab is the Indus.

[52] 2193 - 1005 is 1188 before Christ.

[53] Walhallagara is Walcheren.

[54] Kalip, called by Homer Kalipso.

[55] Dêna marka, the low marches.

[56] 2193 - 1602 is 591 years before Christ.

[57] Refer to p. 4.

[58] Medemi lacus, Lake of Medea's laughter.

[59] Grênegâ is Groningen.

[60] Dokhem is Dokkum.

[61] Lindasburch, on Cape Lindanaes, Norway.

[62] Gürbam. C. Niebuhr, Travels, vol. i. p. 174. The bagpipe is called by the Egyptians Sumâra el Kürbe.

[63] To hnekka, a high petticoat reaching up to the neck.

[64] Cf. Hegel a. h. l.

[65] Lions in Europe, see Herodotus, vii. 125.

[66] Swetsar are Swiss.

[67] Fryasburch is Freiburg.

[68] Lydasburch is Leyden, the city.

[69] Flyt, jeftha mâre, is a lake or sea.

[70] Forana is Vroonen.

[71] Engamuda is Egmond.

[72] Diodorus Siculus, v. 27, on the Gauls.

[73] Mannagârdaforda is Munster.

[74] 2193 - 1888 is 305 before Christ.

[75] Since 587 before Christ. See pages 110 and 112.

[76] 303 before Christ.

[77] Barnpila, De falarica, Livy, xxi. 8.

[78] Alexander at the Indus, 327 before Christ. 327 + 1224 is 1551 before Christ.

[79] 305 before Christ.

[80] Joi en trâst. At Scheveningen you still hear "Joei en troos." Joi is the French joye.

[81] 2193 - 1600 is 593 years before Christ.

[82] Kasamyr is Kashmere.

[83] Jes-us--not to be confounded with Jesus any more than Krisen (Krishna) with Christ.

[84] Balda jefta kvade sê is the Baltic. Juttarland is Jutland.

[85] Zeeland is the Danish Islands.

[86] See page 124.

[87] Phonisjar are Punics or Carthaginians.

[88] See page 11.

[89] 263 before Christ.

[90] Hamconius, page 8. Suobinna.

[91] See page 150.

[92] Delta, still in use in North Holland for swampy land.

[93] Aken, Aken.

[94] Diodorus Siculus, V. 28.

[95] Here the copyist, Hiddo oera Linda, has turned over a leaf too much, and has thus omitted two pages.

[96] See page 164.

[97] Here there are wanting in the manuscript twenty pages (perhaps more), in which Beeden has written about the King, Adel the Third, called Ubbo by the writers of our chronicles.

[98] Here the writing of Beeden ends. In the manuscript two successive pages are missing according to the paging, but no doubt there are more wanting. The abrupt opening of what follows shows that the beginning of the following writing has been lost, and, in consequence, also the notification of the name of the writer, who may have been a son or a grandson of Beeden.

[99] Phonsiar are Carthaginians.

[100] Hals is Holstein.