Chapter VIII: Part 8

Drêi as hja thju hâva innomth hêde wildon tha wilda salt-âtha thåt thorp ånd vsa skipa birâwa. Ên salt-âthe hêde al en bukja skånd, men Sêkrops wilde thåt navt ne hångja, ånd tha Thyrjar stjurar thêr jeta Fryas blod int lif hêde sêidon, aste that dêiste sâ skilun wi tha râde hône in vsa skypa stêka ånd thv ne skilst thina berga na withera-sja. Sêkrops tham navt ne hilde ni fon morthja nor fon hommelja, sand bodon nêi Gêrt vmbir tha burch of to askja, hju macht frya uttochte hâ mith al hira drywande ånd bêrande hâva, hira folgar alsa fül. Tha wista thêra burchhêrum êl god sjande thåt hja tha burch navt hâlda ne kvnde, rêden Gêrt hja skolde gaw to bitta, bi fira Sêkrops wodin wrde ånd overs bigvnde, thrê mônatha åfter brûde Gêrt hinne mith tha alder besta Fryas bern ånd sjugum wara twilf skypum. Thâ hja en stût buta thêre have wêron kêmon thêr wel thritich skêpun fon Thyrhis mit wif ånd bern. Hja wilde nêi Athênia gâ, tha as hja hêrdon ha-t thêr eskêpen stande gvngon hja mit Gêrt. Thi wêtking thêra Thyrjar brocht algadur thrvch tha strête [51] thêr vnder thisse tida vppa tha râde sê uthlip. Et leste lândon hja et Pangab, that is in vsa sprêke fif wêtervm, vmbe that fif rinstrâma mith hiri nêi tha sê to strâme. Hyr seton hja hjara selva nithar. That lånd håvon hja Gêrtmannja hêton. Thene kêning fon Thyrhis åfternêi sjande that sin alderbesta stjurar wei brit wêren sand al sin skipa mith sina wilde saltâtha vmb-er dâd jefta lêvand to fâtane. Men as hjå by thêre strête kêm bêvadon bêde sê ånd irtha. Forth hêf irtha hira lif thêr vppa, sâ hâg that al et wêter to thêre strête uthlip, ånd that alle wata ånd skorra lik en burchwal to fâra hjam vp rêson. That skêde over tha Gêrtmanna hjara dügda lik as allera mannalik hel ånd klâr mêi sja.

AN THA JÊRA 1000 AND 5 [52] NÊI ALDLAND SVNKEN IS, IS THIT VPP-INA ASTERWACH IT FRYAS BURCH WRITEN.

Nêi that wi in twilif jêr tid nên Krêkalandar to Almanlând sjân hêde, kêmon thêr thrju skêpa sa syrlik as wi nên hêdon ånd to fara nimmer nêde sjan. Vppet storoste thêra wêre-n kêning thêra Jhonhis êlandum. Sin nôme wêre Ulysus ånd tha hrop ovir sin wisdom grât. This kêning was thrvch êne presteresse forsêid, that er kêning wertha skolde ovir alla Krêkalanda sa-r rêd wiste vmbe-n foddik to krêjande, thêr vpstêken was anda foddik it Texland. Vmbe-r to fensane hêder fêle skåta mith brocht, boppa ella fâmne syrhêdum, alsa thêr in wralda navt skênener mâkad wrde. Hja kêmon fon Troja en stede tham tha Krêkalandar innimth hêdon. Al thissa skåta bâd hi tha Moder an, men thju Moder nilde nârne fon nêta. As er to lesta sa, that hju navt to winne wêre, gvng er nêi Walhallagara [53].

Thêr was en fâm sêten, hjra nôme wêre Kât, tha inna wandel wrde hju Kalip [54] hêten ut hawede that hjara vnderlip as en utkikbored farutståk. Thêrby heth er jêron hwilth to årgenisse fon al tham et wiston. Nêi thêra fâmna hrop heth er to lesta en foddik fon hir krêjen, tha hja heth im navt ne bât, hwand as er in sê kêm is sin skip vrgvngon ånd hy nâked ånd blât vpnimth thrvch tha ôthera skêpa.

Fon thisse kêning is hyr en skryver åfterbilêwen fon rên Fryas blod, bårn to thêre nêie have fon Athênia ånd hwat hyr folgath het er vs fon ovir Athênia skrêven, thêrut mêi mån bisluta, ho wêr thja Moder Hel-licht sproken heth, thâ hja sêide thåt Fryas sêda to Athênia nên stand holde ne kvste.

Fon tha ôthera Krêkalander hetste sêkur fül kwâd ovir Sêkrops hêred, hwand hi wêre in nên gode hrop. Men ik dâr segse, hi wêre-n lichte man, hâchlik romed alsa sêr bi tha inhêmar as wel bi vs, hwand hi wêre navt vmbe tha månniska to diapana sa tha ôra prestera, men hi wêre dügedsêm ånd hi wist tha wisdom thêra fêrhêmanda folkum nêi wêrde to skåtande. Thêrvmbe that er that wiste, hêde-r vs to stonden that wi machte lêva nêi vs ajn êlik Sêgabok. Thêr gvng en telling that er vs nygen were, vmbe that er tjucht wêsa skolde ut en Fryaske mangêrte ånd Êgiptiska prester, uthawede that er blâwe âga hêde, ånd that er fül mangêrta fon vs skâkt wêron ånd in ovir Egiptalande vrsellath. Tha selva heth er nimmerte jecht. Ho-t thêrmêi sy, sêkur is-t that er vs mâra âthskip biwês as alle ôthera prestum to sêmne. Men as er fallen was, gvngon sina nêimanninga alring an vsa êwa torena ånd bi grâdum sa fêlo mislikanda kêra to mâkjande, that er to lônge lesta fon êlik sa ånd fon frydom ha navt ôwers as tha skin ånd tha nôme vrbilêf. Forth nildon hja navt ne dâja that-a setma an skrift brocht wrde, hwerthrvch tha witskip thêra far vs forborgen wårth. To fâra wrdon alle sêkum binna Athênia in vsa tâl bithongon, åfternêi most et in bêda tâla skên ånd to lesta allêna in tha landis tal. In tha êrosta jêra nam that manfolk to Athênia enkel wiva fon vs ajn slacht, men that jongkfolk vpwoxen mitha mangêrta thêr landsâton namen thêr âk fon. Tha bâstera bern tham thêrof kemon wêron tha skênsta ånd snodsta in wralda, men hja wêron âk tha årgsta. To hinkande vr byde syda, to mâlande her vm sêda ner vm plêga, hit ne sy that et wêre for hjara ajne held. Alsa nâka thêr jeta-n strêl fon Fryas gâst weldande wêre wårth al et bvwspul to mêna werka forwrochten ånd nimmån ne mocht en hus to bvwande, thåt rumer ånd riker wêre as thåt sinra nêstum. Tha thâ svme vrbastere stêdjar rik wêron thrvch vs fâra ånd thrvch et sulver, thåt tha slâvona uta sulverlôna wnnon, thâ gvngon hja buta vppa hellinga jefta inda dêla hêma. Thêr beftha hâga wallum fon lôf tha fon stên bvwadon hja hova mith kestlik husark, ånd vmbe by tha wla prestrum in en goda hrop to wêsande, ståldon hja thêr falska drochten likanda ånd vntuchtiga bilda in. By tha wla prestrum ånd forstum wrdon tha knâpa al tomet mâra gêrt as tha toghatera, ånd fâken thrvch rika jefta thrvch weld fon et pad thêre düged ofhlêid. Nêidam rikdom by thåt vrbrûde ånd vrbasterde slachte fêr bvppa düged ånd êre jelde, sach mån altomet knâpa tham hjara selva mit rûma rika klâtar syradon, hjara aldrum ånd fâmna to skônda ånd hjara kvnna to spot. Kêmon vsa ênfalda aldera to Athênia vppe thêre mêna acht ånd wildon hja thêrvr bâra, sâ warth ther hropen, hark, hark, thêr skil en sêmomma kêtha. Alsa is Athênia wrdon êlik en brokland anda hête landa, fol blodsûgar, pogga ånd feniniga snâka, hwêrin nên månniske fon herde sêdum sin fot navt wâga ne mêi.

THIT STAT IN AL VSA BURGA.

Ho vsa Dênamarka [55] fâra vs vlêren gvngon 1600 ånd 2 jêr [56] nêi Aldland vrgongen is. Thrvch Wodins dor ånd dertenhêd was thene Magy bâs wrden ovir Skênlandis astardêl. Wra berga ånd wr-n sê ne tvrade hi navt ne kvma. Thju Moder wildet navt wêrha, hja sprêk ånde kêth, ik sja nên frêse an sina wêpne, men wel vmbe tha Skênlander wêr to nimmande, thrvchdam hja bastered ånd vrdêren sind. Vppa mêna acht toch te man alên. Thêrvmbe is-t im lêten. Grât 100 jêr lêden byondon tha Dênemarkar to wandelja mith hjam. Hja jêvon him ysere wêpne ånd rêdskip thêr fori wandeldon hja golden syrhêdon bijunka kâper ånd yserirtha. Thju Moder sand bodon ånd rêd-er, hja skolde thju wandel fâra lêta. Thêr wêre frêse sêide hju fori hjara sêdum, ånd bitham hja hjara sêde vrlêren, thån skolde hja âk hjara frydom vrljasa. Men tha Dênemarkar nêde narne âra nei, hja nilda navt bigrippa that hjara sêde vrbrûde kvste, thêrvmbe ne meldon hja hja navt. To lônga lesta brochton hja ajne wêpne ånd liftochta wêi. Men thåt kwâd wrocht hjara gêia. Hjara lichêma wrdon bilâden mêi blik ånd skin, men hjara arka spynton ånd skvra wrdon lêtoch. Krek hondred jêr eftere dêi that et forma skip mit liftochta fona kâd fâren was, kêm ermode ånd lek thrvch tha anderna binna, honger sprêda sina wjvka ånd strêk vppet land del, twispalt hlip stolte in overe strêta ånd forth to tha hûsa in, ljafde ne kv nên stek lônger navt finda ånd êntracht run êwêi. Thåt bårn wilde êta fon sina måm ånd thju måm hêde wel syrhêdon tha nên êta. Tha wiva kêmon to hjara manna, thissa gvngon nêi tha grêva, tha grêva nêdon selva nawet of hildon-t skul. Nw most mån tha syrhêdon vrsella, men thawila tha stjurar thêrmêi wêi brit wêron kêm frost ånd lêi-n plônk del vppa sê ånd wra strête. Tha frost thju brigge rêd hêde, stop wâkandon thêrwr to-t land ut ånd vrêd klywade vpper sêtel. In stêde fon tha owera to biwâkande spandon hja hjara horsa for hjara togum ånd runon nêi Skênland thâ. Tha Skênlander, tham nêy wêron nêi that land hjarar êthla kêmon nêi tha Dênemarkum. Vppen helle nacht kêmon hja alla. Nw sêidon hja that hja rjucht hêde vppet land hjarar êthlon ånd thahwil that mån thêrvr kåmpade kêmon tha Finna in tha lêtoga thorpa ånd runadon mith tha bern ewêi. Thêrtrvch ånd that hja nên goda wêpne navt nêdon, dêd hjam tha kåsa vrljasa ånd thêrmêi hjari frydom, hwand thene Magy wrde bâs. That kêm that hja Fryas tex navt lêsde ånd hira rêdjêvinga warlâsed hêde.

Ther send svme thêr mêne that hja thrvch tha grêva vrrêden send, that tha fâmna thåt lông spêrath hêdon, tha sa hvam sa thêr vr kêtha wilde, tham is mvla wrdon to smôrath mith golden kêdne. Wi ne mügan thêrvr nên ordêl to fellande, men wi willath jo tohropa, ne lên navt to sêre vppa wisdom ånd düged ni fon jvwa Forsta, ni fon jowa fâmna, hwand skel et halda sa mot allera mannalik wâka ovir sin ajna tochta ånd for-t mêna held.

Twa jêr nêidam kêm thene Magy selva mith en flâte fon lichte kânum, tha Moder fon Texland ånd tha foddik to râwane.

Thås årge sêke bistonde-r thes nachtis anda winter by storne tydum as wind gûlde ånd hêjel to jenst tha andêrna fêtere. Thi utkik thêr mênde thater awet hêrde ståk sin balle vp. Tha drêi as et ljucht fon êr tore vppet ronddêl falda, sa-r that al fêlo wêpende manna wra burchwal wêron. Nw gvng-er to vmbe tha klokke to lettane, tha et wêre to lêt. Êr tha wêre rêd wêre, wêron al twa thusand ina wêr vmbe tha porte to rammande. Strid hwilde thervmbe kirt, hwand thrvchdam tha wêra navt nên gode wacht halden nêde, kêmon alle om.

Hwil that alrek drok to kåmpane wêre, was thêr en wla Fin to thêre flête jefta bedrum fon thêre Moder inglupth, ând wilde hja nêdgja. Tha thju Moder wêrd-im of that er bekwârd tojênst tha wâch strumpelde. Thâ-r wither vpa bên wêre stek er sin swêrd to ir buk in segsande, nilst min kul navt sâ skilst min swêrd ha. After im kêm en skiper fona Dênemarka, thisse nam sin swêrd ånd hif thêne Fin thrvch sina hole. Thêrut flât swart blod ånd thêrvr swêfde-n blâwe logha. Thi Magy lêt thju Moder vpa sinra skip forplêgja. As hju nw wither alsa fêre hêl ånd bêter wêr that hju fåst sprêka machte, sêide thene Magy that hju mith fâra moste, tha that hju hira foddik ånd fâmna halda skolde, that hju en stât skolde nyta sâ hâch as hju to fara na nêde kenth. Forth sêide-r thåt hi hiri frêja skolde in ajnwarde fon sinum forsta, jef er mâster skolde wertha over alle lânda ånd folkra Fryas. Hi sêide that hju that bijâe ånd bijechta most, owers skolde-r vnder fêlo wêja sterva lêta. As er thêr after al sinra forsta om ira lêger to gadurad hêde frêjer lûd, Frâna vrmites i klârsjande biste most m.ênis segsa of ik mâster skil wertha over alle lânda ånd folkra Fryas. Frâna dêde as melde hja him navt. To lônga lesta êpende hju hira wêra ånde kêth, min âgun wrde thjûstred, tha that ôre ljucht dêgth vp in minara sêle. Jes, ik sja-t. Hark Irtha ånd wês blyde mith my. Vndera tydum that Aldland svnken is, stand thju forma spêke fon thet Jol an top. Thêrnêi is hju del gvngon ånd vsa frydom mith tham. As er twa spêka jeftha 2000 jêr del trûled het, sâ skilun tha svna vpstonda thêr tha forsta ånd prestera thrvch hordom bi-t folk têled håve, ånd tojenst hjara tâta tjugha. Thi alle skilum thrvch mort swika, men hwat hja kêth håve skil forth bilywa ånd frûchdber wertha in-a bosme thêra kloke månniska, alsa lik gode sêdum thêr del lêid wrde in thinra skât. Jeta thûsand jêr skil thju spêke then del nyga ånd al mâra syga anda thjusternesse ånd in blod, ovir thi utstirt thrvch tha lâga thêr forsta ånd prestera. Thêrnêi skil thet mornerâd wither anfanga to glora. Thit sjande skilun tha falska forsta ånd prester alsamen with frydom kåmpa ånd woxelja, men frydom, ljafde ånd êndracht skil-et folk in hjara wach nêma ånd mit thet jol risa uta wla pol. Thåt rjucht thåt erost allêna glorade, skil than fon lêjar laja to-n logha wertha. That blod thêra årgum skil ovir thin lif strâma, men thu ne mügth et navt to thi nêma. To tha lesta skil thåt feninige kwik thêr vp âsa ånd thêrof sterva. Alle wla skêdnese tham forsunnen send vmbe tha forsta ånd prestera to boga, skilun an logha ofred wertha. Forth skilun al thinra bern mith frêtho lêva. Thâ hju utspreken hêde, sêg hju del. Men thene Mâgy tham hja navt wel forstân hêde krêth, ik håv thi frêjeth, jef ik bâs skilde wertha ovir alle lânda ånd folkra Fryas, ånd nw håste to en other sproken. Frâna rjuchte hiri wither, sach im star an ånd kêthe: êr sjugun etmelde om send, skil thin sêle mitha nachtfüglon to tha grâwa omme wâra ånd thin lik skil ledsa vppa bodem fona se. Êl wel sêide thene Magy mith vrborgne wodin, segs men thåt ik kvme. Forth sêider to jenst ên sinar rakkarum, werp that wif vr skippes bord. Althus wêr-et ende fon-re leste thêra Moderum [57]. Wrêke willath wi thêr vr navt ne hropa, tham skil tyd nima. Men thûsand wâra thûsand mêl willath wi Frya åfternêi hropa: wâk-wâk-wâk.

HO-T THENE MAGY FORTH VRGVNGON IS.

Nêi that tha modder vrdên was, lêter tha foddik ånd tha fâmna to sina skip to brenga bijunka alle inbold thêr im likte. Forth gvng er thåt Flymâr vp, hwand hi wilde tha fâm fon Mêdêasblik jeftha fon Stâvora gabja ånd tham to Moder mâkja. Tha thêr wêron hja vp hjara hodum brocht. Tha stjurar fon Stâvora ånd fon thåt Alderga hêdon hini gêrn to Jonis togen, men tha grâte flâte wêre vppen fêre tocht ût. Nw gvngon hja to ånd foron mith hjra littige flâte nêi Mêdêasblik ånd hildon hja skul after thât ly thêra bâmun. Thi Mâgy nâkade Mêdêasblik bi helle dêi ånd skynander svnne. Thach gvngon sina ljuda drist drist wêi vppera burch to runnande. Men as allet folk mith tha bôtum land was, kemon vsa stjurar utêre krêke wêi ånd skâton hjara pila mith târbarntin bollum vp sinra flâte. Hja wêron alsa wel rjucht that fêlo sinra skêpun bistonda anna brônd wêron. Tham vppa skêpun wachton, skâton âk nêi vs thâ, thach thåt ne rojade nawet. As er to lesta en skip al barnande nêi-t skip thes Mâgy dryf, bifel-er sin skiper hi skolde ofhâde, men thene skiper that wêre thene Dênemarker thêr thene Fin felad hêde, andere, thv hest vse Êremoder nêi tha bodem fona sê svnden to meldande thatste kvma skolde, thit skoste thrvch tha drokhêd wel vrjetta; nw wil ik njude thatste thin word jecht. Thi Mâgy wild-im ofwêra; men thene skiper, en åfte Fryas ånd sterik lik en jokoxe, klipade bêda sinum hônda om sin hole ånd hif hini vr bord into thåt wellande hef. Forth hês er sin brune skild an top ånd for rjucht to rjucht an nêi vsa flâte. Thêrthrvch kêmon tha fâmna vnforlet to vs, men tha foddik was utgvngon ånd nimman wiste ho-t kêmen was. Tha hja vppa vnfordene skêpa heradon, that thene Mâgy vrdrvnken was, brûde hja hinne, hwand tha stjurar thêra mêst Dênemarkar wêron. Nêi that tha flâte fêr enoch ewêi wêre, wendon vsa stjurar ånd skâton hjara barnpila vppa tha Finna del. Thâ tha Finna thus sagon, ho hja vrrêden wêron, hlip alrik thrvch vr ekkdrum ånd thêr nêre lônger nên hêrichhêd ni bod. To thisre stonde run tha wêre hju ut têre burch. Tham navt ne fljuchte, werth afmakad, ånd thêr fljuchte fvnd sin ende into tha polum fon et Krylinger wald.

NÊISCHRIFT.

Thâ tha stjurar an da kreke lêjon was thêr en spotter fon ut Stavora mank, thêr sêide, Mêdêa mei lakkja, sa wi hyr ut hjra burch reda. Thêrvmbe håvon tha fâmna thju krêke Mêdêa mêi lakkja [58] hêten.

Tha bêrtnissa thêr afternêi skêd send, mêi alra mannalik hügja. Tha fâmna hagon tham nei hjara wysa to tella ånd wel biskriwa lêta. Thêrvmbe rêkenjath wi hirmitha vsa arbêd fvlbrocht. Held.

ENDE FON 'T BOK.

THA SKRIFTA FON ADELBROST AND APOLLONIA

Min nôm is Adelbrost svn fon Apol ånd fon Adela. Thrvch min folk ben ik kêren to Grêvetman ovira Linda wrda. Thêrvmbe wil ik thit bok forfolgja vp alsa dênera wisa as mine mem sproken heth.

Nêi that thene Mâgy felt was ånd Fryasburch vp stel brocht, most er en moder kêren wertha. Bi-ra lêva nêde thju Moder hira folgstera navt nômth. Hira lersta wille was sok ånd narne to findne. Sjugun mônatha åfter werth er en mêna acht bilidsen ånd wel to Grênegâ [59] ut êrsêke that anna Saxanamarka pâlth. Min mem werth kêren, men hju nilde nên Moder wêsa. Hju hêde heth lif minar tât hrêd, thêrthruch hêden hja ekkorum lyaf krêjen ånd nw wildon hja âk gâdath wertha. Fêlon wildon min mem fon er bislut ofbrenga; men min mem sêide, en Êremoder âcht alsa rên in -ra mod to wêsana as hja buta blikt ånd êven mild far al hjara bern. Nêidam ik Apol nw lyaf håv boppa ella in wralda, sâ ne kån ik sâ-ne Moder navt nêsa. Sâ sprek ånd kêth Adela, men tha ôra burchfâmna wildon algâder Moder wêsa. Alrek stât thong fori sinera åjne fâm ånd nilde navt fyra. Therthrvch nis er nêne kêren ånd heth rik thus bandlâs. Hyr åfter müg-it bigripa.

Ljudgêrt, tham kêning thêr hêmesdêga fallen is, was bi thêre Moder-is lêva kêren blikbêr trvch alle stâtha mith lyafde ånd trjvw. Heth wêre sin torn vmbe vppin eth grâte hof to Dok-hêm [60] to hêmande, ånd bi thêre Moder-is lêva wrd-im ther grâte êr biwêsen, hwand et wêre immer sa ful mith bodon ånd riddarum fon hêinde ånd fêre as-m-å to fora na nêde sjan. Tach nw wêr-er ênsêm and vrlêten, hwand alrek wêre ange that-er him mâster skolde mâkja boppa heth rjucht ånd welda ê-lik tha slâvona kêninggar. Elk forst wânde forth that-er enoch dêde as er wâkade ovir sin åjn stât; ånd thi ên ne jêf nawet tâ antha ôthera. Mith-êra burchfamna gvnget jeta årger to. Alrek thisra bogade vppira åjne wisdom ånd sahwersa tha Grêvetmanna awet dêdon buta hjam, sâ wrochten hja mistryvwa bitwiska tham ånd sinum ljudum. Skêder en sêke thêr fêlon stâtha trof ånd hêde mån thju rêd êner fâm in wnnen, sâ kêthon alle ôthera that hju sproken hêde to fêre fon hjra åjne stât. Thrvch althus dênera renka brochton hja twyspalt in ovira stâtha ånd torendon hja that band sâdêne fon ên, that et folk fon tha ênne stât nythich wêre vppet folk fon en ora stât ånd fâret alderminesta lik fêrhêmande biskôwade. Thju fêre thêra is wêst that tha Gola jeftha Trowyda vs al-êt lând of wnnen håven al ont thêra Skelda ånd thi Magy al to thêre Wrsâra. Ho-r thêrby to gvngen is, heth min mem vntlêth, owers nas thit bok navt skrêven ne wrden, afskên ik alle hâpe vrlêren håv tha-et skil helpa thâ bâta. Ik ne skryw thus navt inna wân, thet ik thêrthrvch thet lånd skil winna jeftha bihaldane, that is minra achtne vndvalik, ik skryw allêna fâr et åfter kvmande slacht, til thju hja algâdur wêta müge vp hvdêna wisa wy vrlêren gvnge, ånd tha alra mannalik hyr ut lêra mêi that elk kwâd sin gêja têlath.

My heth mån Apollônja hêten. Twyia thritich dêga nêi måm hira dâd heth mån Adelbrost min brother vrslêjen fonden vppa wårf, sin hawed split ånd sina lithne ût ên hrêten. Min tât thêr siak lêide is fon skrik vrsturven. Thâ is Apol min jungere brother fon hyr nêi thêre westsyde fon Skênlând fâren. Thêr heth er en burch ebuwad, Lindasburch [61] hêten, vmbe dâna to wrekana vs lêth. Wr.alda heth-im thêr to fêlo jêra lênad. Hy heth fif svna wnnen. Altham brengath thêne Magy skrik ånd min brother gôma. After måm ånd brother-is dâd send tha fromesta fon-ut-a lândum to ekkôrum kvmen, hja havon en bând sloten Adelbând hêten. Til thju vs nên leth witherfâra ne skolde, håvath hja my ånd Adelhirt min jungste brother vpper burch brocht, my by tha fâmna ånd min brother by tha wêrar. Thâ ik thritich jêr werê heth man my to Burchfâm kêren, ånd thâ min brother fiftich wêre, werth-er keren to Grêvetman. Fon måm-is syde wêre min brother thene sexte, men fon tât his syde thene thride. Nêi rjucht machton sine åfterkvmande thus nên overa Linda åfter hjara nômun navt ne fora, men alra månnalik wildet håva to êre fon mina måm. Thêr to boppa heth mån vs åk en ofskrifte jêven fon thet bok thêra Adela follistar. Thêr mitha ben ik thet blydeste, hwand thrvch min måm hjra wisdom kêm-et in wralda. In thas burch håv ik jeta ôra skrifta fvnden, thêr navt in 't bok ne stan, åk lovsprêka ovir min måm, altham wil ik åfter skriva.

Thit send tha nêilêtne skrifta Brunnos, ther skrywer wêsen is to thisre burch. After that tha Adela follistar ella hêde lêta overskryva elk in sin rik, hwat wryt was in vppa wâgarum thêra burgum, bisloton hja en Moder to kjasane. Thêrto wårth en mêna acht bilêid vp thisra hêm. After tha forme rêd Adelas wårth Tüntja bifolen. Ak skoldet slâcht håve. Thach nw frêge min Burgtfâm thet wort, hju hede immerthe wênich wêst thåt hju Moder skolde wertha, ut êrsêke thåt hju hyr vpper burch sat, hwana mêst alle Moderum kêren wêron. Tha hju thet word gund was, êpende hju hira falxa wêra ånde kêth: I alle skinth årg to heftane an Adelas rêd, tha thåt ne skil thêrvmde min mvla navt ne sluta ner snôra. Hwa tach is Adela ånd hwâna kvmt et wêi thåtster sokke hâge love to swikth. Lik ik hjuddêga is hju to fara hyr burchfâm wêst. Tha is hju thêr vmbe wiser jefta bêtre as ik ånd alle ôthera, jefta is hju mâr stelet vppvsa sêd ånd plêgum. Hwêre thåt et fal, sâ skolde hju wel Moder wrden wêsa, thâ hju thêrto kêren is, men nêan hju wilde rêder ennen bosta ha mith all joi ånd nochta thêr er anebonden send, in stêd fon ênsum over hjam ånd et folk to wâkane. Hju is êl klarsjande, god, men min âgne ne send fêr fon vrthjustred to wêsane. Ik håv sjan thåt hju hira fryadelf herde minth, nw god, thåt is lovelik, men ik håv forther sjan thåt Tüntja Apol-is nift is. Wyder wil ik navt ne sedsa.

Tha forsta bigripen êl god, hwêr hju hly sochte, men emong et folk kêm twyspalt, ånd nêidam heth maradêl fon hyr wei kêm, wilde-t Tüntja thiu êre navt ne guna. Rêdne wrde stopth, tha saxne tâgon uta skådne, men thêr ne wårth nêne Moder kêren. Kirt åfter hêde annen vsera bodne sin makker fåleth. Til hjuddêga hêde der frod wêsen, thêrvmbe hede min burchfâm orlovi vmb-im buta tha lândpâla to helpane. Thach in stêd fon im to helpane nêi thet Twiskland, alsa fljuchte hju selva mith im overe Wrsara ånd forth nêi tha Mâgy. Thi Mâgy tham sina Fryas svna hagja wilde stald-iri as Moder to Godaburch et Skênland, mên hju wilde mâr, hju sêid-im thåt sahwersa hi Adela vpruma koste, hi måster skolde wertha over êl Fryas land. Hju wêr en fyand fon Adele sêide hju, hwand thrvch hjra renka nas hju nên Moder wrden. Sahwersa hy hir Texland forspreka wilde, sa skolde hjra boda sina wichar to wêiwyser thjanja. Al thissa sêka heth hjra boda selva bilyad.

THET OTHERA SKRIFT.

Fiftian monatha nêi thêre lerste acht wêr-et Frjunskip jeftha Winnemônath. Alleramånnelik jef to an mery mery fru ånd bly, ånd nimman nêde diger than to âkane sina nocht. Thach Wr.alda wild vs wysa, thåt wâkendom navt vrgamlath wrde ne mêi. To midne fon-et fêst fyrja kêm nêvil to hullande vsa wrda in thikke thjusternise. Nocht runde wêi, tha wâkendom nilde navt ne kêra. Tha strandwâkar wêron fon hjara nêd fjura hlâpen ånd vppa tha topâdum nas nênen to bisja. Thâ nêvil ewêi tâch, lokte svnne thrvch tha rêta thêra wolkum vp irtha. Alrek kêm wither ut to juwgande ånd to jolande, thet jungk folk tâch sjongande mitha gürbâm [62] ånd thisse overfulde luft mith sina liaflika âdam. Men thahwila thêr alrek in nocht bâjada, was vrrêd lând mith horsum ånd ridderum. Lik alle årga wêron hja helpen thrvch thjusternisse, ånd hinne glupath thrvch Linda waldis pâda. To fâra Adelas dure tagon twilif mangêrtne mith twilif låmkes ånd twilif knâpa mith twilif hoklinga, en junge Saxmån birêd en wilde bufle thêr er selva fensen hêde ånd tåmad. Mith allerlêja blomma wêron hja siarad, ånd tha linnen tohnekna thêra mångêrtne wêron omborad mith gold ut-er Rêne.

Thâ Adela to hira hus ut vppet slecht kêm, fol en blomrêin del vppira hole, alle juwgade herde ånd tha tot-horne thêra knâpum gûldon boppa ella ut. Arme Adela, årm folk, ho kirt skil frü hir bydja. Thâ thju lônge skåre ut sjocht wêre kêm er en hloth mâgjara ridderum linrjucht to rinnande vp Adelas hêm. Hira tât ånd gâde wêron jeta vppa stoppenbenke sêten. Thju dure stond êpen ånd thêr binna stand Adelbrost hira svna. As er sach ho sina eldra in frêse wêron, gripter sine bôge fon-ere wâch wêi ånd skât nêi tha foresta thêra râwarum; this swikt ånd trulde vppet gårs del; overne twade ånd thride was en êlik lôt biskêren. Intwiska hêdon sina eldra hjara wêpne fat, ånd tagon vndyger to Jonis. Tha râwera skoldon hjam ring fensen ha, men Adela kêm, vppere burch hêde hja alle wêpne to hantêra lêrad, sjugun irthfêt wêre hju lông ånd hira gêrt sâ fêlo, thryja swikte hja tham or hjra hole ånd as er del kêm wêr en ridder gårsfallich. Follistar kêmon omme herne thêre lône wêi. Tha râwar wrdon fålath ånd fensen. Thach to lêt, en pil hêde hjra bosme trefth. Vrrêdelika Magy! In fenin was sin pint dipth ånd thêrof is hju sturven.

THÊRE BURCHFAMS LOV.

Jes ferhêmande âthe, thusande send al kumen ånd jet mâra send vp wêi.

Wel, hja willath Adelas wisdom hêra.

Sekur is hju forstine, hwand hju is immer thja forste wêst.

O wach hwêrto skolde hja thjanja. Hira hemeth is linnen, hira tohnekka [63] wol, thåt hjv selva spon ånd wêvade. Hwêrmêi skolde hja hjra skênhêd hâga. Navt mith pårlum, hwand hjra tuskar send witter; navt mith gold, hwand hjra hêr is blikkander; navt mith stêna, wel send hjra âgon saft as lamkes âgon, thach to lik sa glander thåt mån thêr skrômlik in sja ne mêi.

Men hwat kålt ik fon skên. Frya wêre wis navt skêner.

Ja âthe, Frya thêr sjugun skênhêde hêde, hwêrfon hjra toghâtera men êne elk hâchstens thria urven håve. Men al wêre hju lêdlik, thach skolde hju vs djura wêsa.

Jef hju wygandlik sy. Hark âthe, Adela is thet ênge bern vsar grêvetman. Sjugun jrthfet is hju hâch, jeta grâter then hjra licheme is hjra wishêd ånd hjra mod is lik bêde to sêmine.

Lok thêr, thêr wêre ênis en fênbrônd, thrju bern wêron vp jenske gråfstên sprongen. Wind blos fel. Alrek krêta ånd thju måm wêre rêdalâs. Thêr kvmt Adela: ho stêitst ånd têmethste hropth hju, tragd help to lê-nande ånd Wr.alda skil jo krefta jêva. Thêr hipth hja nêi-t Krylwod, gript elsne trêjon, tragd en breg to makjande, nw helpath âk tha ôthera ånd tha bern send hred.

Jêrlikes kêmon tha bern hyr blomma ledsa.

Thêr kêmon thrê Fonysjar skipljuda thêr hja wrêvela wilde, men Adela kêm, hju hêde hjara hwop (hrop) hêrad, in swim slêith hju tha lêtha ånd til thju hja selva jechta skolde, thet hja vnwêrthelike manna wêron, bint hju alsêmen an en spinrok fest. Tha fêrhêmanda hêra kêmon hjara thjud askja. Tha hja sagon ho skots hja misdên wêron, kêm torn vp, thach mån tellade ho-t bêrd was.

Hwat hja forth dêdon, hja buwgdon to fâra Adela ånd keston thju slyp hyrar tohnekka.

Kvm fêrhêmande âthe, tha wald füglon fljuchtath to fâra tha fêlo forsykar. Kvm âthe sâ mêist hjara wishêd hêra.

By tha gråfstên hwer fon in tha lovsprêke meld wårth, is måm hira lik bigråven. Vppira gråfstên heth mån thissa worda hwryten.

NE HLAP NAVT TO HASTICH HWAND HYR LÊID ADELA.

Thju formlêre thêr is hwryten inutere wâch thêr burchtore, nis navt wither eskrêven in thåt bok thêra Adela follistar. Hwêrvmbe thet lêten is nêt ik navt to skriwand. Tha thit bok is min ajn, thêrvmbe wil ik hja thêr inna setta to wille minra mågum.

FORMLÊRE.

Alle god minnanda Fryas bern sy held. Hwand thrvch tham skil et sêlich wertha vp jrtha. Lêr ånd kêth to tha folkum. Wr.alda is thet alderaldesta jeftha overaldesta, hwand thet skop alla thinga. Wr.alda is ella in ella, hwand thet is êvg ånd vnendlik. Wr.alda is overal ainwardich, men narne to bisja, thêrvmbe wårth thet wêsa gâst hêten. Al hwat wi fon him sja müge send tha skepsela thêr thrvch sin lêva kvme ånd wither henne ga, hwand inut Wr.alda kvmath alle thinga ånd kêrath alle thinga. Fon ut Wralda kvmth t anfang ånd et ende, alra thinga gêith in im vppa. Wr.alda is thet êne ella machtige wêsa, hwand alle ôre macht is fon him lênad ånd kêrath to him wither. In ut Wr.alda kvmath alle krefta ånd alle krefta kêrath to him wither. Thêrvmbe is hi allêna theth skeppande wêsa ånd thêr nis nawet eskêpen buta him.

Wr.alda lêide êvge setma thet is êwa in al et skêpne, ånd thêr ne send nên gode setma jeftha hja moton thêrnêi tavlikt wêsa. Men afskên ella in Wr.alda sy, tha boshêd thêra månniska nis navt fon him. Boshêd kvmth thrvch lômhêd vndigerhed ånd domhêd. Thêrvmbe kån hju wel tha månniska skâda, Wr.alda nimmer. Wr.alda is thju wishêd, ånd tha êwa thêr hju tavlikt heth, send tha boka wêrût wy lêra müge, ånd thêr nis nêne wishêd to findande ner to garjande buta tham. Tha månniska mügon fêlo thinga sja, men Wr.alda sjath alle thinga. Tha månniska mügon fêlo thinga lêra, men Wr.alda wêt alle thinga. Tha månniska mügon fêlo thinga vntslûta, men to fâra Wr.alda is ella êpned. Tha månniska send månnalik ånd berlik, men Wr.alda skept bêde. Tha månniska minnath ånd håtath, tha Wr.alda is allêna rjuchtfêrdich. Thêrvmbe is Wr.alda allêne god, ånd thêr ne send nêne goda bûta him. Mith thet Jol wandelath ånd wixlat allet eskêpne, men god is allêna vnforanderlik. Thruch that Wr.alda god is, alsa ne mei hi âk navt foranderja; ånd thrvch thet er bilywath, thêrvmbe is hy allêna wêsa ånd al et ora skin.

THET OTHERA DÊL FONRE FORMLÊR.

Emong Findas folk send wanwysa, thêr thrvch hjara overfindingrikhêd alsa årg send, thåt hja hjara selva wis mâkja ånd tha inewida bitjuga, thåt hja thet besta dêl send fon Wr.alda; thåt hjara gâst thet beste dêl is fon Wr.aldas gâst ånd thet Wr.alda allêna mêi thånkja thrvch helpe hjaris bryn [64].

Thåt aider skepsle en dêl is fon Wr.aldas vnendlik wêsa, thåt håvon hja fon vs gâbad.

Men hjara falxe rêdne ånd hjara tåmlâse hâchfarenhêd heth ra vppen dwâlwêi brocht. Wêre hjara gâst Wr.aldas gâst, sâ skolde Wr.alda êl dvm wêsa in stêde fon licht and wis. Hwand hjara gâst slâvth him selva immer of vmbe skêne bylda to mâkjande, thêr y åfternêi anbid. Men Findas folk is en årg folk, hwand afskên tha wanwysa thêra hjara selva wis mâkja thåt hja drochtne send, sa håvon hja to fâra tha vnewida falxa drochtne eskêpen, to kêthande allerwêikes, thåt thissa drochtne Wr.alda eskêpen håve, mith al hwat thêr inne is; gyriga drochtne fvl nyd ånd torn, tham êrath ånd thjanath willath wêsa thrvch tha månniska, thêr blod ånd offer willa ånd skât askja. Men thi wanwisa falxa manna, tham hjara selva godis skalka jeftha prestera nôma lêta, bürath ånd sâmnath ånd gethath aldam to fâra drochtne thêr er navt ne send, vmbet selva to bihaldande. Aldam bidrywath hja mith en rum emod, thrvchdam hja hjara selva drochtne wâne, thêr an ninman andert skeldich ne send. Send thêr svme tham hjara renka froda ånd bâr mâkja, alsa wrdon hja thrvch hjara rakkera fåt ånd vmbira laster vrbarnad, ella mith fêlo stâtska plêgum, hjara falxa drochtne to-n êre. Men in trvth, allêna vmbe thåt hja ra navt skâda ne skolde. Til thju vsa bern nw wêpned müge wêsa tojenst hjara drochtenlika lêre, alsa hâgon tha fâmna hjam fon buta to lêrande hwat hyr skil folgja.

Wr.alda was êr alle thinga, ånd nêi alle thinga skil er wêsa. Wr.alda is alsa êvg ånd hi is vnendlik, thervmb nis thêr nawet buta him. Thrvch ut Wr.aldas lêva warth tid ånd alle thinga bern, ånd sin lêva nimth tid ånd alle thinga wêi. Thissa sêka moton klâr ånd bâr mâkad wrda by alle wisa, sâ thåt hja-t an ôthera bithjuta ånd biwisa müge. Is-t sâ fâr wnnen, sa sêith mån forther: Hwat thus vsa ommefang treft, alsa send wy en dêl fon Wr.aldas vnendelik wêsa, alsa tha ommefang fon al et eskêpne, thach hwat angâ vsa dânte, vsa ainskipa, vsa gâst ånd al vsa bithånkinga, thissa ne hêra navt to thet wêsa. Thit ella send fljuchtiga thinga tham thrvch Wr.aldas lêva forskina, thach thêr thrvch sin wishêd sâdâne ånd navt owers navt ne forskina. Men thrvchdam sin lêva stêdes forthga, alsa ne mêi thêr nawet vppa sin stêd navt bilywa. Thêrvmbe forwixlath alle eskêpne thinga fon stêd, fon dânte ånd âk fon thånkwisa. Thervmbe ne mêi irtha selva, ner eng skepsle ni sedsa: ik ben, men wel ik was. Ak ne mêi nên månniska navt ne sedsa ik thånk, men blât, ik thochte. Thi knâp is grâter ånd owers as tha-r bern wêre. Hy heth ora gêrtne, tochta ånd thånkwisa. Thi man en tât is ånd thånkth owers as thâ-r knâp wêre. Êvin tha alda fon dêgum. Thât wêt allera mannelik. Sâhwersa allera mannalik nw wêt ånd jechta mot, thåt hy alon wixlath, sâ mot hy âk bijechta, that er jahweder âgeblik wixlath, âk thahwila-r sêid: ik ben, ånd thåt sina thånk bylda wixle, tha hwile-r sêid: ik thånk.

Instêde thåt wy tha årga Findas althus vnwerthlik afternêi snakka ånd kålta, ik ben, jeftha wel, ik ben thet beste dêl Wr.aldas, ja thrvch vs allêna mêi-r thånkja, sâ willath wy kêtha wral ånd allerwêikes wêr et nêdlik sy: wy Fryas bern send forskinsla thrvch Wr.aldas lêva; by-t anfang min ånd blât, thach immer wårthande ånd nâkande to fvlkvmenlikhêd, svnder â sa god to wrda as Wr.alda selva. Vsa gâst nis navt Wr.aldas gâst, hi is thêrfon allêna en afskinsle. Tha Wr.alda vs skop, heth er vs in thrvch sine wishêd-bryn-sintûga, hügia ånd fêlo goda ainskipa lênad. Hyrmêi mugon wy sina êwa bitrachta. Thêrof mügon wy lêra ånd thêrvr mügon wy rêda, ella ånd allêna to vs ain held. Hêde Wr.alda vs nêne sinna jêven, sa ne skolde wy narne of nêta ånd wy skolde jeta reddalasser as en sêkwale wêsa, thêr forthdryven wårth thrvch ebbe ånd thrvch flod.

THIT STAT VP SKRIVFILT SKRÊVEN. TAL AND ANDWORDE ORA FAMNA TO-N FORBYLD.

En vnsels gyrich mån kêm to bârande by Trâst thêr fâm wêre to Stavia. Hy sêide vnwêder hêde sin hus wêi brocht. Hy hêde to Wr.alda bêden, men Wr.alda nêdim nêne helpe lênad. Bist en åfte Fryas, frêje Trâst. Fon elder t elder, andere thene mån. Thån sêide hju wil ik åwet in thin mod sêja in bitrouwa, thåt et kyma groja ånd früchda jêva mêi. Forth sprêk hju ånde kêth. Thâ Frya bern was, stand vs moder naked ånd blât, vnbihod to jenst tha strêlum thêre svnne. Ninman macht hju frêja ånd thêr wêre ninman thêr hja help macht lêna. Thâ gvng Wr.alda to ånd wrochte in hjra mod nigung ånd liavde anggost ånd skrik. Hju sach rondomme, hjra nigung kâs thet beste ånd hju sochte skul vndera wârande linda. Men rêin kêm ånd t onhlest wêre thât hju wet wrde. Thach hju hêde sjan ho thet wêter to tha hellanda blådar of drupte. Nw mâkade hju en hrof mith hellanda sidum, vp stôka mâkade hju tham. Men stornewind kêm ånd blos rêin thêr vnder. Nw hêde hja sjan thåt tha stam hly jef, åfter gong hja to ånd mâkade en wâch fon plâga ând sâdum, thet forma an êne syda ånd forth an alle syda. Storne wind kêm to bek jeta wodander as to fora ånd blos thju hrof ewêi. Men hju ne bârade navt over Wr.alda ner to jenst Wr.alda. Men hja mâkade en reitne hrof ånd leide stêne thêr vppa. Bifvnden håvande ho sêr thet dvath vmb allêna to tobbande, alsa bithjude hju hira bern ho ånd hwêrvmbe hju alsa hêde dên. Thissa wrochton ånd tochton to sêmine. A sadenera wise send wy an hûsa kêmen mith stoppenbånkum, en slecht ånd warande linda with tha svnnestrêlum. To tha lesta håvon hja en burch mâkad ånd forth alle ôthera. Nis thin hus thus navt sterk noch wêst, alsa mot i trachda vmbet ôre bêter to mâkjande. Min hus wêre sterk enoch, sêider, men thet hâge wêter heth et vp bêrad ånd stornewind heth et ore dên. Hwêr stand thin hus thån, frêje Trâst. Alingen thêre Rêne, andere thene man. Ne stand et thån navt vppen nol jeftha therp, frêje Trâst. Nean sêider, min hus stand ênsum by tha overe, allêna håv ik et buwad, men ik ne macht thêr allêna nên therp to makane. Ik wist wel, sêide Trâst, tha fâmna håv et my meld. Thv hest al thin lêva en grûwel had an tha månniska, ut frêse thåtste awet jêva jeftha dva moste to fara hjam. Thach thêr mitha ne mêi mån navt fêr ne kvma. Hwand Wr.alda thêr mild is, kêrath him fona gyriga. Fåsta het vs rêden ånd buppa tha dura fon alle burgum is t in stên ut wryten: bist årg bâtsjochtig sêide Fåsta, bihod thån jvwe nêsta, bithjod thån jvwe nêsta, help thån juwe nesta, sâ skilun hja t thi witherdva. Is i thina rêd navt god noch, ik nêt fâr thi nên bêtera. Skâmrâd wårth then mån ånd hi drupte stolkes hinne.

NW WIL IK SELVA SKRIWA ÊROST FON OVER MIN BURCH AND THAN OVER HWAT IK HAV MUGE SJAN.

Min burch lêid an-t north-ende thêre Liudgârda. Thju tore heth sex syda. Thrya thrittich fêt is hju hâch. Flåt fon boppa. En lyth huske thêr vppa, hwâna mån tha ståra bisjath. An aider syd thêre tore ståt en hus, long thrya hondred, brêd thrya sjugun fêt, êlika hâch bihalva thju hrof, thêr rondlik is. Altham fon hyrbakken stên, ånd fon buta ne send nênen ôthera. Om tha burch is en hringdik, thêrom en gråft diap thrya sjugun fêt, wyd thrya twilif fêt. Siath hwa fonêre tore del, sa siath hi thju dânte fon et Jol. Vppa grvnd twisk tha sûdlika hûsa thêre, send allerlêja krûda fon hêinde ånd fêr, thêrof moton tha fâmna tha krefta lêra. Twisk tha nortlika hûsa is allêna fjeld. Tha thrju nortlika hûsa send fol kêren ånd ôther bihof. Twa sûdar send to fâra tha fâmkes vmbe to skola ånd to hêma. Thet sûdlikoste hus is thêre Burchfâm his hêm. Inna tore hangt thju foddik. Tha wagar thêre tore send mith kestlika stêna smukad. In vppa thêre sûderwach is thêne Tex wrytten. An tha fêre syde thêra finth mån thju formlêre; anna winstere syde tha êwa. Tha ora sêka finth mån vppa ôra thrja. Tojenst tha dik by-t hus thêr fâm stêt thju owne ånd thju molmâk thrvch fjuwer bufla kroden. Buta vsa burchwal is-t hêm, thêr vppa tha burchhêra ånda wêrar hême. Thju ringdik thêra is en stonde grât, nên stjurar, men svnna stonde, hwêrfon twya twilif vppen etmelde kvma. In vpper binnasyde fona dik is en flåt, fif fêt vndera krûn. Thêr vppa send thrya hondred krânboga, todekt mith wod ånd lêther. Bihalva tha hûsa thêra inhêmar send thêr binna alingne tha dik jeta thrya twilif nêdhûsa to fâra tha omhêmar. Thet fjeld thjanath to kåmp ånd to wêde. Anna sûdsyde fon tha bûtenste hringdik is thju Liudgârde omtûnad thrvch thet grâte Lindawald. Hjra dânte is thrju hernich, thet brêde buta, til thju svnne thêr in sia mêi. Hwand thêr send fêlo fêrlandeska thrêja ånd blommen thrvch tha stjurar mith brocht. Alsa thju dânte vsar burch is, send alle ôthera; thach vs-is is thju grâteste; men thi fon Texland is tha aldergrâteste. Thju tore fon Fryasburch is alsa hâch thåt hju tha wolka torent, nêi thêre tore is al et ôthera.

By vs vppa burch ist alsa dêlad. Sjugun jonge fâmna wâkath by thêre foddik. Aider wâk thrja stonda. In ha ôre tid moton hja huswårk dva, lêra ånd slêpa. Send hja sjugun jêr wâkande wêsen, alsa send hja fry. Thân mügon hja emong tha månniska gâ, vp-ra sêd to letane ånd rêd to jêvane. Is hwa thrju jêr fâm wêst, sâ mêi hju alto met mith tha alda fâmna mith gâ.

Thi skrywer mot tha fâmkes lêra lêsa, skrywa ånd rêkenja. Tha grysa jeftha grêva moton lêra hjam rjucht ånd plicht, sêdkunda, krûdkunda, hêlkunda, skêdnesa, tellinga ånd sanga, bijunka allerlêja thinga thêr hjam nêdlik send vmbe rêd to jêva. Thju Burchfâm mot lêra hjam ho hja thêrmith to wårk gâ mota by thå månniska. Êr en Burchfâm hjra stêd innimt, mot hju thrvch thet lând fâra en fvl jêr. Thrê grêva burchhêra ånd thrja alda fâmna gan mith hiri mitha. Alsa is-t âk my gvngon. Min fârt is alingen thêre Rêne wêst, thjus kâd opward, alingen thêre ôre syde ofward. Ho hâger ik upkêm, to årmer likte mi tha månniska. Wral inna Rêne hêde mån utstekka makad. Thet sôn thåt thêr ain kêm, wrde mith wêter wr skêpfachta gâten vmbe gold to winnande. Men tha mångêrta ne drogon thêr nêne golden krone fon. Êr wêron thêr mâr wêst, men sont wi Skênland miste, send hja nêi tha berga gvngon. Thêr delvath hja yserirtha, thêr hja yser of mâkja. Boppa thêre Rêne twisk thet berchta, thêr håv ik Mârsåta sjan. Tha Mârsâta thåt send månniska thêr invppa mâra hêma. Hjara husa send vp pålum buwad. Thåt is vret wilde kwik ånda bose månniska. Thêr send wolva, bâra ånd swârte grislika lâwa [65]. And hja send tha swetsar [66] jeftha pålingar fonda hêinde Krêkalandar, thêra Kålta folgar ånd tha vrwildere Twiskar, alle gyrich nêi râv ånd but. Tha Mârsâta helpath hjara selva mith fiska ånd jâga. Tha huda wrdat thrvch tha wiva tomâkad ånd birhet mith skors fon berkum. Tha litha huda saft lik fâmnafilt. Thju burchfâm et Fryasburch [67] sêide vs thåt hja gode ênfalde månniska weron. Thach hêd ik hja êr navt sprêken hêred, ik skolde mênath håve thåt hja nên Fryas wêre, men wilda, sâ ryst sâgon hja ut. Hjra fachta ånd kruda wrdon thrvch tha Rênhêmar vrwandelath ånd thrvch tha stjurar buta brocht. Alingen thêre Rêne wêr et alên, til Lydasburch [68]. Thêr was en grâte flyt [69]. Invppa thisra flyt wêron âk månniska, thêr husa vp påla hêde. Men thåt nêr nên Fryas folk, men thåt wêron swarte ånd bruna månniska, thêr thjanath hêde to rojar vmbe tha butafârar to honk to helpane. Hja moston thêr bilywa til thju thju flâte wither wêi brûda.

To tha lersta kêmon wi to-t Alderga. By-t suderhâvahâved stêt thju Wâraburch, en stênhus, thêrin send allerlêja skulpa, hulka, wêpne ånd klathar wârad, fon fêre landum, thrvch tha stjurar mith brocht. En fjardêl dâna is-t Alderga. En grâte flyt omborad mith lothum, husa ånd gârdum ella riklik sjarad. Invpper flyt lêi en grâte flâte rêd, mith fônon fon allerlêja farwa. Et Fryas dêi hongon tha skilda omma tha borda to. Svme blikton lik svnna. Tha skilda thêr witking ånd thêra skolta bi tha nachtum wêron mith gold vmborad. Abefta thêre flyt was en gråft gråven, to hlâpande dâna alingen thêre burch Forâna [70] ånd forth mith en ênga muda [71] in sê. To fâra thêre flâte wêre thit tha utgvng ånd et Fly tha ingvng. A bêde syda thêre gråft send skêne husa mith hel blikanda farwa mâlad. Tha gârdne send mit altid grêne hâgvm omtunad. Ik håv thêr wiva sian, thêr filtne tohnekna drogon as t skriffilt wêre. Lik to Stavere wêron tha mångêrtne mith golden kronum vppira holum ånd mith hringum [72] om årma ånd fêt sjarad. Sudward fon Forâna lêid Alkmârum. Alkmârum is en mâre jefta flyt, thêrin lêid en êland, vppa thåt êland moton tha swarte ånd bruna månniska hwila êvin as to Lydahisburch. Thju Burchfâm fon Forâna sêide my, thåt tha burchhêra dêistik to-râ gvngon vmb ra to lêrande, hwat åfte frydom sy, ånd ho tha månniska an thêre minne agon to lêvane vmbe sêjen to winnande fon Wr.aldas gâst. Was thêr hwa thêr hêra wilde ånd bigripa machte, sa wårth er halden, alont er fvl lêrad wêre. Thåt wrde dên vmbe tha fêrhêmande folka wis to mâkane, ånd vmbe vral âtha to winnande. Êr hêd ik anda Sâxanamarka to thêr burch Månnagârda forda [73] wêst. Thach thêr hêd ik mâr skâmelhêd sjan, as-k hyr rikdom spêrde. Hju andere: sâ hwersa thêr an da Sâxanamarka en frêjar kvmath en mangêrte to bi frêjande, alsa frêjath tha mångêrtne thêr, kanst thin hus fry wêra tojenst tha bannane Twisklandar, håst nach nêne fålad, ho fêlo bufle håst al fånsen ånd ho fêlo bâra ånd wolva huda håst al vppa thêre mårk brocht? Dâna ist kvmen thåt tha Saxmanna thju buw anda wiva vrlêten håve. Thåt fon hvndred to sêmine nên êne lêsa mêi ner skriwa ne kån. Dâna is-t kvmen, thåt nimman nên sprêk vppa sin skild neth, men blât en mislikande dânte fon en diar, thåt er fålad heth. And åndlik, dâna is-t kvmen, thåt hja sêr wichandlik ewrden send, men to met êvin dvm send as et kwik, thåt hja fånsa, ånd êvin erm as tha Twisklândar, hwêr mith hja orloge. To fâra Fryas folk is irtha ånd sê eskêpen. Al vsa rinstrâma runath vppa sê to. Thåt Lydas folk ånd thåt Findas folk skil ekkorum vrdelgja, ånd wy moton tha lêthoga landa bifolka. In-t fon ånd omme fâra lêid vs held. Wilst nw thåt tha boppalânder dêl håve an vsa rikdom ånd wisdom, sâ skil ik thi en rêd jêva. Lêt et tha mangêrtne to wênhêd wrde hjara frêjar to frêjande, êr hja ja segsa: hwêr håst al in wralda ommefâren, hwad kånst thin bern tella wra fêra landa ånd wra fêrhêmanda folka? Dvath hja alsa, sâ skilun tha wichandlika knâpa to vs kvma. Hja skilun wiser wårtha ånd rikkâr ånd wi ne skilun nên bihof longer navt nåve an thåt wla thjud. Tha jongste thêr fâmna fon thêra thêr by mi wêron, kêm uta Saxsanamarka wêi. As wi nw to hongk kêmon, heth hju orlovi frêjad vmbe nêi hjra hus to gâne. Afternêi is hju thêr Burchfâm wrden, ånd dâna is-t kvmen thåt er hjudêga sâ felo Saxmånna by tha stjurar fâre.

ENDE FON THET APOLLONIA BOK.

THA SKRIFTA FON FRETHORIK AND WILJOW.

Min nôm is Frêthorik to nomath oera Linda, thåt wil segsa ovir tha Linda. To Ljudwardja bin ik to Asga kêren. Ljudwardja is en ny thorp, binna thene ringdik fon thêr burch Ljudgarda, hwêrfon tha nôma an vnêr kvmen is. Vnder mina tida is er fül bêred. Fül hêd ik thêr vr skrêven, men åfternêi send mi âk fêlo thinga meld. Fon ên ånd ôther wil ik en skêdnese åfter thit bok skrywa, tha goda månniska to-n êre tha årga to vnêre.

In min jüged hêrd ik grêdwird alomme, årge tid kêm, årge tid was kvmen, Frya hêd vs lêton, hjra wâkfâmkes hêde hju abefta halden, hwand drochten likande bylda wêron binna vsa lândpåla fvnden.

Ik brônde fon nysgyr vmbe thi bylda to bisjan. In vsa bûrt strompele en ôld fâmke to tha husa uta in, immer to kêthande vr årge tid. Ik gyrde hja ling syde. Hju strik mi omme kin to. Nw wrd ik drist ånd frêje jef hju mi årge tid ånd tha bylda rêis wisa wilde. Hju lakte godlik ånd brocht mi vpper burch. En grêve mån frêje my jef ik al lêsa ånd skrywa kv. Nê sêid ik. Thån most êrost to ga ånd lêra, sêid-er owers ne mêi-t jow navt wysen wrde. Dystik gvng ik bi tha skriwer lêra. Acht jêr lêtter hêrd ik, vsa burchfâm hêde hordom bidryven ånd svme burchhêra hêdon vrrêd plêgad mith tha Magy, ånd fêlo månniska wêron vp hjara syde. Vral kêm twispalt. Thêr wêron bern, thêr vpstandon ajen hjara eldrum. Inna gluppa wrdon tha froda månniska morth. Thet alde fâmke, thêr ella bâr mâkade, wårth dâd fvnden in en grupe. Min tât, thêr rjuchter wêre, wilde hja wrêken hâ. Nachtis wårth er in sin hus vrmorth. Thrju jêr lêtter wêr thene Mâgy bâs svnder strid. Tha Saxmånna wêron frome ånd frod bilywen. Nêi tham fljuchton alle gode månniska. Min måm bistvrv-et. Nw dêd ik lik tha ôthera. Thi Mâgy bogade vppa sinra snôdhêd. Men Irtha skold im thâna, thåt hja nên Mâgy ner afgoda to lêta ne mochte to thêre hêlge skêta, hwêrut hju Frya bêrade. Êvin sa thet wilde hors sina månna sked, nêi thåt thet sina ridder gersfallich mâkad heth, êvin sâ skodde Irtha hjra walda ånd berga. Rinstrâma wrdon ovira fjelda sprêd. Sê kokade. Berga spydon nêi tha wolkum, ånd hwad hja spyth hêde, swikton tha wolka wither vp jrtha. By-t anfang there Arnemônath nigade jrtha northward, hju sêg del, ôl lêgor ånd lêgor. Anna Wolfamônath lêidon tha Dênemarka fon Fryas lând vnder-ne sê bidobben. Tha walda thêr bylda in wêron, wrdon vphyvath ånd thêr windum spel. Thet jêr åfter kêm frost inna Herdemônath ånd lêid ôld Fryas lând vnder en plônke skul. In Sellamônath kêm stornewind ut et northa wêi, mith forande berga fon ise ånd stênum. Tha spring kêm, hyf jrtha hjra selva vp. Ise smolt wêi. Ebbe kêm ånd tha walda mith byldum drêvon nêi sê. Inner Winna jeftha Minnamônath gvng aider thurvar wither hêm fâra. Ik kêm mith en fâm to thêre burch Ljudgârda. Ho drove sach et ut. Tha walda thêra Lindawrda wêron mêst wêi. Thêr tha Ljudgârde wêst hêde, was sê. Sin hef fêtere thene hringdik. Ise hêde tha tore wêi brocht ånd tha husa lêide in thrvch ekkôrum. Anna helde fonna dik fond ik en stên. vsa skriver hêd er sin nôm inwryten, thåt wêre my en bâken. Sâ-t mith vsa burch gvngen was, was-t mith mitha ôra gvngon. Inna hâga lânda wêron hja thrvch jrtha, inna dêna landa thrvch wêter vrdên. Allêna Fryasburch to Texland wårth vnedêrad fvnden. Men al et lånd thet northward lêid hêde, wêre vnder sê. Noch nis-t navt boppa brocht. An thås kâd fon-t Flymâre wêron nêi meld wrde thrichtich salta mâra kvmen, vnstonden thrvch tha walda, thêr mith grvnd ånd al vrdrêven wêron. To Westflyland fiftich. Thi gråft thêr fon-t Alderga thweres to het land thrvchlâpen hêde, was vrsôndath ånd vrdên. Tha stjurar ånd ôr fârande folk, thêr to honk wêron, hêde hjara selva mith mâga ånd sibba vppira skepum hret. Men thåt swarte folk fon Lydasburch ånd Alikmarum hêde alên dên. Thawil tha swarta sûdward dryvon, hêdon hja fêlo mångêrtne hret, ånd nêidam nimman ne kêm to aska tham, hildon hja tham to hjara wiva. Tha månniska thêr to bek kêmon, gvngon alle binna tha hringdika thêra burgum hêma, thrvchdam et thêr buta al slyp ånd broklând wêre. Tha gamla husa wrde byên klust. Fona boppalândum kâpade mån ky ånd skêp, ånd inna tha grâte husa thêr to fâra tha fâmna sêten hêde, wrde nw lêken ånd filt mâkad, vmbe thes lêvens willa. Thåt skêd 1888 [74] jêr nêi thåt Atlând svnken was.